Kilder

Primærkilder og avskrift

Ambisjonen er å benytte primærkilder når puslespillet legges. Tekst fra egne avskrifter av kildene sammen med link til primærkilden er i stor grad benyttet på alle informasjons-biter som er lagt inn for hver person. Publikasjoner og slektsforskere med god kildedrøfting benyttes også som kilde.

Kildedrøfting

Når det er noe tvil om familierelasjoner, så har dette blitt “drøftet”. Grunnlaget for konklusjonen som er tatt, er lagt inn på den person/de personer det gjelder.

Når usikkerheten er stor/kildene ikke grundig nok analysert, til å trekke en konklusjon, er det lagt inn kommentar med mulige forbindelser.

Eksempler på kildetolkning/drøfting:
Tingprotokoll 1709 – odelsløsning Gripastad
Halvorsrud 1650 på Toten
Arud 1595 – 1665
Lårdal 1668 – Kuslungen
Gåthaug 1660
Roe og Gunheim omkring 1650
Gvannes 1600
Abraham Haukvik med søsken 1600-tallet
Fordeling av arv på Søve i Holla 1712
Odelen til Håtveit i Nesherad 1600 tallet
Årnes og Li omkring 1650

Kirkebøker

  • Bø og Lunde 1689-90, 1697-99, 1726-1815 og viede 1815-30
  • Kviteseid 1754 – 1814
  • Sauherad 1649 – 1815 (publiseres senere)

Deler av avskriftene er tilgjengelig her:

ÅrHandlingSogn
1689 – 1699BegravelseBø, Lunde
1689 – 1699BryllupBø, Lunde
1689 – 1699DåpBø, Lunde
1726 – 1815BegravelseBø, Lunde (Flåbygd)
1726 – 1815BryllupBø, Lunde (Flåbygd)
1726 – 1785DåpBø, Lunde (Flåbygd)
1786 – 1815DåpBø, Lunde (Flåbygd)
1754 – 1814BegravelseKviteseid hovedsogn, Brunkeberg, (Lunde)
Vrådal
1754 – 1814BryllupKviteseid hovedsogn, Brunkeberg, (Lunde), Vrådal+ Åmli, Lårdal, Nissedal, Treungen til 1810
1756 – 1814DåpKviteseid hovedsogn, Brunkeberg, (Lunde), Vrådal
Kirkebok avskrifter – link til detaljer

Skifter

  • Fra databasen kan skiftene pr sogn/område vises i rapporter (Kildenr, Skiftedato, Skiftested og Arvlater). Disse rapportene vil oppdateres etter hvert som nye skifte legges inn.
  • Detaljene pr skifte finnes ved å søke etter kilder og bruke kildenr. Skiftene er skrevet av uten normalisering. Beskrivelse av hus og innhold i fast gods (eierdeler i gårder) er dels tatt med.
Skifte pr område/sogn
Drangedal
Eikjabygda i Lunde
Flåbygd i Kviteseid
Heddal
Holla
Kviteseid uten Flåbygd
Lunde uten Eikjabygda
Nesherad
Saude
Seljord uten Øvrebø
Øvrebø i Seljord
Øvrige sogn

Detaljer om Kirkebøkene (Bø/Lunde)

Avskriften av de kirkelige handlingene er forsøkt gjort uten å normalisere ord og navn.

Avskriften av kirkebøkene for Bø og Lunde starter 15.9. 1689 og avsluttes for min del 26.11. 1815 og omfatter 5 bøker, med tillegg av vielser 1816 – 1833 som er lagt direkte inn i databasen.

Dette er ikke en transkripsjon. I de ca 125 år avskriften dekker så endret setningsstruktur og innhold seg for de forskjellige kirkelige hendelsene. Avskriften har en tilnærmet lik setningsstruktur for de forskjellige hendelsene.

Lakuner

Det er 3 åpenbare lakuner (sider/bøker mangler):

  • årene 1691 – 1696
  • årene 1700 – 26.10. 1726
  • 6. – 25.11. 1752 en pagina mangler (Bapt 55-60, Introd 48-50, Trolov 6-7, Sepult 6, Copul 8 og Publ 1)

Bø og Lunde (og Flåbygd)

Avskriften er i utgangspunktet organisert som en kronologisk liste, der dato for kirkelig handling styrer rekkefølgen. Det er i hovedsak kirkene Bø og Lunde som omtales. Enkelte handlinger er også i Gåra kirke og i nabosognene Saude, Nes og Holden med flere.

Lunde – var annex sogn til Bø hovedsogn i hele denne perioden. Lunde ble eget sogn med tillegg av Ytre Flåbygd fra 1866.

Ytre Flåbygd – hørte til Kviteseid i hele denne perioden. Men pga lang og farefull reise til kirken i Kviteseid foretrakk mange her å benytte Lunde kirke. Når dette skjedde noterte Bø presten dette i sine bøker. I perioden fram til 1754, da Kviteseids første bevarte kirkebok foreligger, er det kun kirkeboken i Bø/Lunde som har informasjon om kirkelige handlinger for folket her.  I perioden etter 1754 kan det være «dobbelt bokføring» i både Bø/Lunde og i Kviteseid.

Øvre Bø – gårdene Verpe, Grave, Sanda og Øvrebø hørte i denne perioden til Seljord, men enkelte handlinger ble gjennomført og er notert i Bø/Lunde. Disse gårdene ble overført til Bø kommune i 1883.

Roheim-heia – Gårdene Roheim (og Svalbjørg) under Lindheim, fikk ved matrikuleringen i 1880-åra gårdsnr. 90 i Sauherad, men ble i 1913 overført til Bø kommune, Gnr 65. Det finnes imidlertid enkelte handlinger for Roheims-folk i kirkebøkene i Bø i perioden 1689 – 1815 også.

Hørte – Hørte-elva var grensa mellom Bø og Nesherred sogn. Arbeidere og funksjonærer ved Hørte-verket bosatte seg på begge sider av elva. I denne perioden benyttet folk også Bø kirke om de bodde på Nes-sida og motsatt. Det kan tidvis se ut som Gåra kirke ble benytte som Hørte-folkets gravsted.

Forenklinger

  • Det er gjort følgende avvik fra direkte transkripsjon av navn:
  •     «w» er i hovedsak lagt inn som «v»
  •     daatter/datter etter patronymikon er skrevet inn som «d».
  •     alder ved død er skrevet på normalisert norsk – år, mnd, uke
  •     forkortelser er i hovedsak skrevet i full tekst (item etc)

Stedsnavn

Navn og stedsnavn er skrevet slik de er bokstavert (med unntak av det som er nevnt over). Dette innebærer av samme navn/stedsnavn kan ha forskjellige bokstaveringer, selv innenfor samme kirkelige handling/innskriving.

Eksempler på normaliserte stedsnavn (normalisert dvs Bø-soga, stedsnavn i parentes):
    Aadden (Odden)
    Adschielt (Askilt)
    Baargen, Borgen (Borgja)
    Barlou, Barlov (Barlaug)
    Echen, Echa, Eken, Eikn (Eikja i Lunde/Eika i Bø)
    Flidden, Flitten, Fliden (Flita)
    Forberge, Farberge (Forberg)
    Gaarden (Gåra)
    Hanetov, Hannetoe (Hanto)
    Heltved, Helgetved (Helgetveit)
    Hullet, Hulet, Huullet (Holet)
    Lou, Lau (Laug)
    Opdal (Uvdal)
    Saven, Sawen, Sagen, Saugen (Saga)
    Schoi, Skoj (Skoe)
    Størem, Størum, Stourem (Staurheim)

Eksempler på normaliserte personnavn (normalisert navn i parentes):
    Aadbiør (Oddbjørg)
    Annung, Anun (Anund)
    Daardi, Daarthe (Dorte)
    Ener, Enner, Eener (Einar)
    Eyeyly (Egelev)
    Gunlech, Gundlech (Gunlek)
    Gunnul, Gunnuld, Gundul (Gunulv)
    Halfvor, Halvord (Halvor)
    Hellech, Hællech (Hellek)
    Jermun, Giermund (Gjermund)
    Kiøstaal, Kiøstel, Kiøstol (Tjostolv)
    Leju (Leiulv)
    Michel, Mikel, Mechel (Mikkel)
    Raallev, Røllev (Rollev)
    Raannou, Raannov, Rønnou, Raanou (Rønnaug)
    Svennung, Svenung (Svennung)
    Taallev ((Tollev)
    Taarbør, Taarbiør, Taarbær (Torbjørg)
    Taran, Tharan, Thoran (Taran)

Tingprotokoller

Avskrift av protokollene er kun en “kladd” som benyttes til data-søk etter hendelser og personer. Deler av dette med link til kilde er tatt med i den enkeltes persons historie.

Det er perioden 1699 – ca 1760 for Holla og Bø/Lunde som er “skrevet av” foreløpig.