Lindheim/Klevar-ætta omkring år 1600
Ætta som kom til Lindheim i Nesherad og Klevar i Saude på 1500-tallet var blant de mest omtalte i samtidige kilder. Ekstrem rikdom og mange etterkommere har de siste 100 årene ført til stor oppmerksomhet og mye spekulasjon om ættas opphav. Og hvor rikdommen kom fra. Dette notatet bygger på samtidige skriftlige kilder og de senere års forskning.
① Rollev Torsteinsen på Lindheim
Rollev er nevnt i perioden ca 1510 – 1566.
Fyndarfossen i Sandsvær
En eiendomshandel i 1533 kaster trolig litt lys over Lindheim-ættas røtter i Vestfold. [1]
Fyndarfossen ligger i Reineelva, som kommer fra innsjøen Hajern på åsen mellom Sandsvær og Eiker og faller mot sør ut i Lågen. Den er også omtalt som Reinefossen eller Sagstufossen.
Fossen og skogområdet innenfor var attraktivt allerede tidlig på 1500-tallet. Det hadde tidligere vært kvern der, men de nye kvernsagene (også kalt oppgangs-/vann-/flomsager) markerte overgangen fra håndsaging/kløyving av bord til mekanisk saging av bord. Rettighetene til utnyttelse av fossen var delt i en Reine del og en Søum del.
I 1533 var Rollev Torsteinsen i Tønsberg. Han byttet da til seg halve (3 ½ markebol) Lindheim søndre i Nesherad. I bytte ga han 1 markebol i Reine (med den ene sagrettsdelen), 6 øresbol i Hvam søndre i Efteløt, 10 øresbol i Komnes og annet gods som skulle være jevngodt med 1 huds skyld. Motparten i handelen var Karin, enka etter Mattis Nilsen. Godset Rollev Torsteinsen gir i bytte kan han ha kjøpt, byttet til seg, arvet eller giftet seg til. Eieren av Søum-delen av fossen var i 1537 en Anund Torsteinsen.
Opphav på Søum/Reine?
I 1466 var det skifte på Simenstad i Sande i Vestfold etter Torstein Ranesen. Arvingene var enka Gunvor Arnfinnsdtr og 2 døtre. Døtrene var Liv Torsteinsdtr gift med Rolv Erlingsen og Ingrid Torsteinsdtr gift med Gunnar Amundsen. Liv og Rolv fikk hele Søum (4 markebol) med kvernfossen. Torstein Ranesen (nevnt 1416 – 1466) var trolig sønn av Rane Steinulvsen (nevnt 1416) og sønnesønn av Steinulv Nicolasen. Hans far igjen var trolig Nicolas på Søum nevnt 1378.
Denne slekts-kretsen har tidligere blitt knyttet til Rane Jonsen og Kristina Alvsdtr i dansk og norsk høyadel. [2] Men den konstruksjonen er grundig tilbakevist. [3] Folka som eide Reine og Søum var av god bonde-ætt, hverken mer eller mindre.
Både Rollev Torsteinsen på Lindheim og Anund Torsteinsen (n 1537) på Søum har blitt omtalt som barnebarn til Liv Torsteinsdtr og Rolv Erlingsen, med en «Torstein Rollevsen» som far. Utfordringen med denne konklusjonen er at denne «Torstein Rollevsen» ikke er omtalt i kildene. Men gods og kronologi preker mot en slekts-forbindelse mellom Liv og Rolv og de senere Rollev og Anund Torsteinssønner.
Rollev Torsteinsen kan ha vært barnebarn, eller gift med et barnebarn, av Liv og Rolv.
Rollev Torsteinsens slekt
Mora til Rollev het Tone. Hun nevnes som aldrende kone som var død før 1557. Kona til Rollev het Karin/Kari og var morsøster til Gunlek Simonsen på Bakke i Flesberg.
Kona til Rollev, Kari, har tidligere blitt omtalt som datter til Ole Olsen på Skjærum/Skjerven i Lardal. Men det finnes ikke noen direkte kilder som underbygger en slik relasjon.
Rollev og Kari hadde sønnen Anund, som giftet seg med Gunhild Pedersdtr fra Bergan i Nesherad. De hadde 3 barn som lar seg identifisere ved hjelp av jordegods.
Rollev Torsteinsens spor i kildene
Rollev Torsteinsen på Lindheim er nevnt i kildene fra 1510 – 1566. Fra denne perioden er det få dokument som er bevart. Men han er vel den person i Sauherad som er nevnt i flest dokument på 1500-tallet.
I 1528 betalte han skatt for Lindheim nordre og i 1532 var han lagrettsmann. I 1533 byttet han som nevnt til seg halve Lindheim søndre, men dette var nok bare et ledd i mange eiendomshandler. Han bodde på Lindheim nordre. I 1534-35 var han lagrettsmann flere steder i Telemark. I 1534 kjøpe Rollev hele Klevar i Saude med tilliggende herligheter av Halvor Torbjørnsen på Vrålstad i Drangedal. I 1542 ble han beskylt for kjetteri (sympati katolisismen). I årene etter er det flere dokumenter der Rollev omtales som lagrettsmann.
Rollev var i 1549 skussmål fra allmuen ved Saude kirke. Allmuen bekreftet at han var en «dannemand» til gavn og glede med sine penger for de som trengte lån eller garantier. Og han stilte opp med sin kunnskap om lov og rett for de som trengte det. Videre var han en ordholden mann. At han trengte en slik bekreftelse på tinget tyder på at han nok hadde sine motmenn i bygda. Kanskje er det en indikasjon på at han var en innflytter?
I 1555 var han vitne i en eiendomshandel. Da nevnes han som nr 2 i dokumentet, etter Klaus Huitfeldt, befalingsmann over Skiens sysla, men foran borgermester og rådmann i Skien. Dette bekrefter hans status i Telemark på denne tiden.
I 1560 ga Rollev en erklæring om hva hans mor Tone hadde sagt om eierforholdene til Valen i Lunde.
Han leide ut ei sag i 1561 sammen med rettighetene til fossen i Hjukseelva, sammen med sønnen sin Anund og Arne Jonsen. Det var Even Svendsen, på Bolvik i Solum, som fikk leie saga i 30 år for 3 riksdaler pr år, med rett til å skjære et tylft tømmer (12 stk) på saga. Denne avtalen ble det strid om, så saken kom opp i «høyesterett» (Herredagen) i 1578. [4] Dette er det tidligste sagbruket som er omtalt i skiftelige kilder i Sauherad. Og dette er bare 2 år etter de første sagene Jørgen Ansbach etablerte i Skien.
I 1566 finner vi siste livstegn fra Rollev. Da byttet han til seg 4 markebol i Gunheim i Nesherad fra Sigrid Råmundsdtr. Som motytelse ga han 3 markebol 2 laupsland i Valen i Bø og 4 rdr i mellomlegg.
Hvor mye Rollev hadde i jordegods/gårdparter sier ikke kildene noe om. Men dokumenterte eiendomshandler, omtale som utlåner og involvering i sagbruksvirksomhet, tyder på at det må ha vært betydelig. Allerede i 1555 var hans status svært høy i Bratsberg. Det er vel trolig at Rollev hadde med seg en del jordegods fra sine foreldre/besteforeldre. Noe har han nok også giftet seg til. Folka på Søum/Reine var i alle fall involvert i eiendomshandler.
② Anund Rollevsen på Lindheim og hans familie
Rollevs sønn, Anund, har nok fått mye av sin rikdom fra Rollev, i tillegg til kunnskap om utlånsvirksomhet, loven, tømmerhandel og sagbruksvirksomhet. Anund er også omtalt i en rekke dokument i perioden 1561 – 1603. Dette gir et lite innblikk i hans liv og familie.
Fra 1603 finnes detaljerte skatte- og regnskapsoppstillinger som viser jordegodset i Bratsberg/Telemark. Det går fram av disse oppstillingene at Anund må ha vært far til Peder på Lindheim i Nesherad, Rollev på Klevar i Saude og Tone på Funnemark i Lunde. Tone må ha vært gift med Lars på Leikvang i Nesherad.
Anund Rollevsen var gift med Gunhild Pedersdtr fra Bergan i Nesherad. Dette framgår av et vitnemål i 1623. De bodde trolig på Lindheim nordre.
Anund Rollevsens jordegods
I 1603 var Anund en gammel mann som i sin «vanmakt» hadde overført det meste av sitt jordegods til sine sønner Begge sønnene, Peder og Rollev, er oppført med eget gods sammen med det som er registrert på Anund, men som Peder hadde i sitt vergemål. Anund må ha dødd kort tid etter dette.
Tabellen under viser en grov oppsummering av det jordegods Lindheim/Klevar-ætta hadde omkring år 1600. [5] I 1603 vises godset til Anund Rollevsen og sønnene Peder og Rollev samt Lars på Leikvang. Lars var gift med Anunds datter Tone. I 1624 vises godset til brødrene Peder og Rollev samt søsteren (enka) Tone på Funnemark, samt Tones barns gods. Tone var selv registrert med gods, men dette var nok fra hennes giftemål, og holdes utenfor summeringen. Godset i 1624 inneholder også informasjon om hva som er arvet som odel. Dette er vist i egen kolonne.
Retten til å «ta» gården på odel (løsningstiden) var 60 år til 1603 og 30 år 1604 – 1687. Det som er notert som odelsgods i 1624 kan derfor peke mot å ha vært Anund Rollevsens gods før 1603.
Måleenheten i tabellen er «tønner korn». Dvs gårdens verdi målt etter årlig jordleie. En «fullgård» hadde ei skyld/årlig jordleie på 3-4 tønner korn. Lindheim/Klevar-ætta hadde etter dette jordegods tilsvarende 30-40 fullgårder. I 1624 var Bratsbergs største jordeier tidligere borgermester Anders Kristensen med ca 130 tønner pantegods. Simen Meen i Gjerpen var også stor med ca 113 tønner korn. Eilev G Solberg i Drangedal hadde 43 tønner korn.
I 1603 var Matias på Haukvik største jordeier, med ca 49 tønner korn, det meste i Buskerud/Vestfold. Han var vel den eneste på 1603 skattelista fra dokumenterbar adelig ættekrets. [6] En annen stor jord-eier i denne perioden var Tor Asgeirsen på Bolvik i Solum, med omkring 47 tønner korn når han døde omkring 1612. Fellesnevneren for alle disse var nok evnen til å utnytte den eventyrlige trelasthandelen de siste 2 generasjonene. [7]
Lars på Leikvang var Tones første ektemann og trolig sønn til Torgrim på Prestholt.
Kristoffer på Årnes hadde alt sitt gods som giftings-gods. Dvs han hadde giftet seg til alt sammen. Kanskje var dette ikke helt rett? Godset i Hesthag i Nesherad kan ha vært hans odels-gods. Kona til Kristoffer var nok Barbro (Larsdtr) som døde på Årnes søndre i 1660.
Nedenfor vises kopi av lensregnskapene for 1603 (Anund Lindheim) og 1624 (Peder Lindheim)
Anund Rollevsen var svært rik på jordegods. «En adelsmann verdig» som OA Helleberg skriver i sin artikkel. Men Helleberg har ikke funnet indikasjoner i kildene på noe annet enn trelasthandel, sagbruk, kjøp/salg av gårdparter og utlånsvirksomhet. Ikke noe tittelbruk eller skattefritak som kunne tyde på noe annet enn en svært suksessfull bonde-ætt med teft for gode handler. At Rollev Torsteinsen synes å ha hatt kun 1 barn, Anund, har også bidratt til å holde jordegodset samlet. Anund har nok også fått noe gods fra son kone. Etter år 1620 ble de store verdiene spredd på arvinger som dels gikk konkurs. Noe som også skyldes pest, krig og nedgangstid.
Anund Rollevsens spor i kildene
Anund nevnes første gang i 1561, i avtalen om utleie av ei sag i Hjukse-elva sammen med sin far.
I 1570 hadde et av Anunds tømmerslep på Norsjø løsnet og dreiv løst ned forbi Løveid utfor Skotfossen til Fare-elva mot Skien. Anund sendte 2 personer etter og de så at en annen tømmer-selger, Halvor Omdal, hadde samlet løsttømmeret inn sammen med sine egne tømmerflåter. Der hadde han satt sitt tømmermerke over Anunds merke. [10]
Herredagen 1585
6. august 1585 var det Herredag i Oslo Rådstue. [11] Lensherren i Bratsberg, Henrik Brockenhus til Elingaard, hadde stevnet «menige» bønder i Tiendetaket (Nedre Telemark) for lovbrudd. Han hevdet de ikke hadde levert tømmer til kongens sager, som han administrerte, slik loven påbød. Det var spesielt bønder i «Søwde og Neszherrit» som var stevnet for sin motstand. Kun Jørgen «Smedt paa Huallen» (Trolig Jørgen på Smedsvalen) er i denne saken navngitt fra et dokument fra 1583. Ingen av bøndene som møtte i 1585 er navngitt. Men trolig var Anund Rollevsen der både som stor trelasthandler og lensmann. Dette var en svært alvorlig sak om lovligheten til hele hans forretningsvirksomhet.
Brockenhus hevdet etter loven å ha førsterett på kjøp tømmer fra Saude og Nesherad til Kongens sager ved Skien. Men bøndene hadde nektet å levere, de fortsatte å levere til handelsmenn og borgere i Skien. Han påsto å ha tilbudt bøndene samme pris som borgerne i Skien betalte. Men bøndene nektet fortsatt. De begrunnet leveringsnekten med at Lensherren kun tilbød penger. Bøndene forklarte at de var helt avhengige av leveranser av livsnødvendige varer (f. eks. korn, salt, tobakk). Borgerne i Skien kunne levere dette til gunstige vilkår i tillegg til å forskuttere skattebetalinger til fogden. Tømmeret de leverte var betaling for alt varene. Bøndene forklarte at lensherren ikke kunne levere disse varene og tjenestene.
Her er nok levering av varer til bøndene på borg/kreditt vesentlig. Videre var sagbruks-bøndene avhengig av å ha borgere som mellommenn ved salg av sagbord til skipperne. Lensherren forsøkte å bryte opp svært lønnsomme forretningsrelasjoner uten å tilby fullverdig erstatning.
Brockenhus svarte at han ikke ville levere korn til fattige bønder som ikke kunne skaffe tømmer. Herredagens dom var at bøndene i Saude og Nesherad skulle følge loven og de som ikke ville følge dette skulle straffes.
Største leverandør av tømmer
Lensmann Anund Lindheim fikk 40 riksdaler for 20 tylfter tømmer, dvs 2 riksdaler pr tylft levert ved lensene ved Faret. Dette inkluderte alle fløtings-kostnadene for framføring av tømmer. Den samme prisen fikk stort sett alle som leverte til disse sagene. [12]
Til tross for disse anklagene var Anund Rollevsen på Lindheim i 1585/86 største enkelt-leverandør av tømmer til kongesagene i Skien. Trolig leverte han betydelige mengder tømmer til de andre sageierne (også borgere) i Skien. Det er vel heller ikke utenkelig at Anunds leveranser av sagbord til borgere/spekulanter i Skien også var i spill ved Herredagen.
Anund Rollevsen hadde penger og var villig til å låne ut. Hans rolle som mellom mann mellom bønder i Nedre Telemark og borgerne i Skien ble trolig styrket etter dette. Når bønder ikke kunne gjøre opp sin gjeld knyttet til kjøp av korn, hadde han trolig krav sikret med pant i gården. Trolig var Anund selektiv med hvem han lånte penger til. Han prioriterte trolig bønder på gårder med mye skog og kanskje mulighet til ei flomsag. Dette var nok måten Anund og faren fikk tilgang til så mye jordegods.
Anund var lensmann og ble brukt som lagrettsmann som sin far. Enkelte gårdshandler var han også involvert i, men det meste av dokumenter har nok gått tapt.
Anund Rollevsens barn
1 Peder Anundsen på Lindheim – er nevnt 1586 – 1644. Han var lensmann etter sin far og bodde trolig først på Bergan og deretter på Lindheim nordre. Peder hadde ingen livsarvinger når han døde. Han var også en betydelig sagbruker, drev med tømmerhandel og lånte ut penger mot pant i gårder. Det var Peders søsken som arvet han når han døde.
2 Rollev Anundsen på Klevar – er nevnt 1593 – 1644. Han var trolig gift 2 ganger. I 1595 ble han omtalt som sognepresten Hr Laurits sin svoger. «Svoger» er et begrep som kan ha flere tolkninger. [13] Fornavnet og patronymikon til Rollevs kone er ikke kjent. Det har vært hevdet at Hr Lauris’ kone var av Tordenstjerne ætt. Opphavet til Hr Laurits kone, Ingeborg, er imidlertid ukjent. Det er tvilsomt om den første kona til Rollev var mor til (alle) barna som trolig ble født i perioden 1604 – 1623. Rollev Anundsen var trolig den første i denne ætta som bosatte seg på Klevar.
I 1645 bodde enka Dorte på Klevar. Hun var kanskje mor til (alle?) barna til Rollev. Hvor hun kom fra er ikke kjent.
Basert på eierskap i jordegods etter Anunds død har jeg foreløpig identifisert 8 sannsynlige barn etter Rollev.
3 Tone Anundsdtr – er nevnt 1623-24 på Funnemark i Lunde og Leikvang i Nesherad. Hun er dels registrert med det samme godset som Lars Leikvang i 1603 og Tor Leikvang fra 1609. Hun hadde barna Barbro, Ingeborg og Torgrim med Lars.
Klevar-sagene
Anund Rollevsen og sønnene Peder Lindheim/Rollev Klevar solgte rundtømmer og bjelker fra skogene tilhørende det store jordegodset de etter hvert hadde. De solgte tømmer til eiere av sager i Skien og sagbord til borgere som mellommenn. [14]
I 1695 forteller skriveren til Biskop Jens Nilssøn at de så, når de rodde forbi, 4 sager som sto midt i Hjukse-elva rett etter hverandre og 1 sag ved utløpet av Klevaråa. [15]
Rollev Torsteinsen kjøpte allerede i 1534 Klevar. Det er vel liten tvil om at dette kjøpet var motivert av skog og vannkraft med mulighet til å bygge egne sagbruk.
Før år 1603 er det ikke kilder som gir informasjon om hvor mye de solgte av sagbord. I 1561 leide de ut ei sag ved Hjukse-elva. Det betyr at de hadde bygd sager før dette. Etter 1603 finnes lister/skatteregnskap som viser hvor mange bord som sageier oppga som skurd på Klevar-sagene. Hvor mye de solgte av tømmer og bjelker er ikke nevnt i disse kildene.
I 1603 var det 3 sager ved Klevaråa. 2 av var øde, uten fosseskatt. Det kan bety at de var gamle og ikke hadde vært brukt på flere år. Den ene saga som ble oppgitt som aktiv ble eid av Peder Anundsen Lindheim og Rollev Anundsen Klevar. Denne saga ble senere omtalt som nedre Klevar sag. Skurden ble oppgitt å være «X tylter deler». [16] Alle skurd-tall i 1603 er svært lave. Kun 11 av 49 nevnte sager oppga skattbar skurd dette året. 120 deler/sagbord var kun 17-18 skårne stokker. Og hele års-skurden ble i så fall ferdig på 3-4 dager. Fossekatten var 2 riksdaler og skurd-skatten var 3 ort (0,75 riksdaler).
I 1611 omtales øvre, nedre og en 3. Klevar-sag. [17]
Nedre Klevar sag var eid av brødrene Peder Anundsen og Rollev Klevar og er i skatteregnskapet registrert med skurd på 1 stortusen (1 200) sagbord. Det ble betalt en foss-skatt på 2 riksdaler og en skurd-skatt på 7,5 riksdaler.
Øvre Klevar sag var da eid av Rollev Klevar og Gjermund i Hjellen (ved Skien). Her ble det oppgitt med skurd på 5 storhundre (600) sagbord. Foss-skatten var 2 riksdaler og skurd-skatten var 3,5 riksdaler og 1 ort. (3,75 riksdaler).
Den 3. Klevar saga var eid/forpaktet av Skiensborgeren Vilhelm Lidell. Ved denne saga er det ikke registrert skurd dette året, men foss-skatten var likevel 2 riksdaler. I sum viser skattelistene 1 800 skårne bord på Klevar-sagene i 1611.
I Saude og Nesherad er det dette året i skattelistene registrert skurd med 4 730 sagbord og for hele Telemark/Bratsberg (uten Sannidal) 71 170 sagbord. [6]
Det er sannsynliggjort at skurden i skattelistene betydelig underrapportert. Trolig var en del av sagene som ble oppgitt som øde, i full produksjon. Det var antall døgn med tilstrekkelig flomvann og tilgang på grovt tømmer som var avgjørende for hvor skurden ble. Reell produksjon i 1611 var kanskje 2-3 ganger høyere enn oppgitt.
Dersom alle 3 Klevar-sagene hadde flomvann i 2 måneder på våren så var reell skurd pr sag ca 1 700, totalt 5 100 sagbord.
Hvor store verdier kunne skapes på trelast?
Anund Rollevsens jordegods var på omkring 115 tønner korn. Hvor mye penger, gull og sølv han hadde i tillegg er ikke kjent. Heller ikke hvor mye han hadde i gjeld. Bruttoverdien 1 tønne landskyld var omkring 50 riksdaler i 1668. Jordegodset til Anund Rollevsen og barna hadde etter dette en brutto verdi på omkring 5 700 riksdaler. Dette var trolig samlet opp over 2-3 generasjoner, eller mer. Mye av det kanskje før 1555. [18]
Kan alt dette ha kommet fra trelastvirksomhet?
Eksempler på ekstrem verdiøkning
Det finnes eksempler på andre som på få år samlet store verdier. Halvor Nilsen var borger i Skien og trolig sønn til Nils Torbjørnsen på Vale i Valebø (Holla). [7] Både far og sønn var trelasthandlere og eiere av flere sager. I 1620 ble Halvor registrert med 10 tønner landskyld. [19] Enka etter Halvor ble i 1642 registrert med over 70 tønner korn i landskyld.
Hans Iversen (1617 – 1668) var rådmann i Skien, trelasthandler og betydelig jordegodseier. Han giftet seg ca 1641 med datteren til Halvor Nilsen, Pernille. Han omtales da som relativt uformuende mann med god posisjon. Hans fikk tilgang til 1/8 del av arven etter sin svigerfar, som han forvaltet på en svært god måte. I 1661 var hans jordegods taksert til omkring 330 huder (over 410 tønner korn). I 1668 var Hans Iversens dødsbo verdt 41 000 riksdaler netto. [20]
Som borgere var nok Halvor Nilsen og Hans Iversen bedre posisjonert til å skumme fløten enn Rollev og Anund. Kanskje var trelasthandelen før 1550 mindre «regulert» enn på 1600-tallet, slik at Rollev Torsteinsen fikk lettere tilgang til markedet enn bøndene gjorde senere. Uansett er eksemplene en indikasjon på at det var mulig å bli svært rik på 20-30 år.
Trelasteksport på 1500 tallet
Tømmersalg direkte til Hollendere var allerede godt i gang før de private flomsagene og salg av sagbord nådde en foreløpig topp før år 1600. Det ble eksportert og produsert opp mot 400 000 sagbord i året i 1580-årene, og kanskje omkring 300 000 sagbord i lengre perioder. Det var trolig mange fler sager i denne perioden enn noen gang senere. Her må det ha vært mange bønder som direkte og indirekte var med. Og så var det noen få som med forretningssans og god timing klarte å utnytte dette bedre enn andre.
Rollev og Anunds posisjon
Rollev Torsteinsen solgte blant annet en sagrett allerede i 1533 og leide ut en sag i 1561. Han må da ha hatt flere andre sager i sving for å møte etterspørselen. Han ble i 1555 rangert svært høyt i sosial status, trolig pga økonomist styrke allerede da.
Anund og faren Rollev var begge lensmenn og de største selgerne av tømmer til kongesagene i Skien 1585/86. Anund var involvert i tvistesaker om fløting av tømmer til Skien. Det var minst 1 sag på Klevar i 1595 og 3 sager i 1603, hvorav 2 trolig gamle. Det svært sannsynlig at Rollev og senere sønnen Anund var dominerende i den blomstrende trelastvirksomheten langs Skiensvassdraget allerede tidlig på 1500-tallet.
Det var 3 hovedkilder til verdiskaping; fra sagbruk, tømmersalg og jordleieinntekter.
Mulig verdi av sagbruk
Bygget på analyser av lønnsomheten ved kongesagene i Skien/ved Herre i 1585/86 skal det her gjøres en grov beregning av lønnsomhets-potensialet for Rollev og Anund i perioden 1535 – 1600.
Det antas at flomsagene Anund og Rollev eide og brukte var avhengig av en vårflom. I perioden 1535 – 1600 var minst 1 sag aktiv hvert år. 1 sag var aktiv i 40 år, 1 i 30 år og 3 aktive i 10 år. I gjennomsnitt var da 2,5 sager i bruk. Antall produksjonsdager (lengden av en vårflom) varierte hvert år. Her antas at vårflommen varierte mellom 15 og 90 dager, med hovedtyngde mellom 30 og 60 dager. I snitt blir det 47 dager med skurd. Kapasiteten på de første sagene var omkring 34 sagbord pr dag.
Dette gir en skurd pr år på omkring 4 000 sagbord. Før mellom-mann i Skien var produksjonsmarginen 118 riksdaler. Dersom mellom-mann fikk 30% av dette satt Lindheim/Klevar-folka igjen med 83 riksdaler pr år. Kanskje var marginen i % bedre i første del av denne perioden og lavere mot slutten? En sag var på fremmede hender de siste årene, men de fikk nok betalt sagleie for dette.
I perioden 1535 – 1600 blir estimert verdiskaping for Rollev og Anund omkring 5 400 riksdaler.
Mulig verdi av tømmersalg
Anund med sønnen Peder leverte 39 tylfter tømmer til kongesagene ved Skien i 1585/86. De leverte trolig minst like mye til de andre sagene i Skien. Ref. rettsaken i 1585 der bøndene i Sauherad hadde nektet å levere til kongens sager.
Det antas her at i 80 års perioden fra 1520 til 1600 leverte Anund og faren Rollev 20 tylfter tømmer i 20 av årene, 50 tylfter i 40 år og 100 tylfter i 20 år. 40 % av inntekten gikk med til hugging, fløting til Sauar-elva og fløting derfra til Skien.
Årlig ble det etter dette hugget mellom 30 og 150 tylfter tømmer (360 og 1 800 stokker). Av dette ble mellom 10 og 40 tylfter skåret på egne sager, resten ble solgt i Skien.
I sum viser denne regne-øvelsen så langt at Anund og Rollev kan ha samlet over 9 000 riksdaler på sin trelastvirksomhet. Noe som så ble investert i jordeiendommer, helst med skog.
Mulig verdi av jordleie
En tredje inntektskilde var jordleieinntektene Rollev og sønnen Anund etter hvert fikk fra sine oppsittere/leilendinger. Det var størst i Bratsberg på bonde-eide gårdparter, noe de kan ha finansiert med overskudd fra trelasthandelen. Det antas her at salgsverdien på 1500-tallet var 1,5 riksdaler pr tønne rug. [21] De hadde rett på 115 tønner i årlig jordleie omkring år 1600. Rollev var en svært respektert mann allerede 1555. Han hadde nok «noe i sekken» når han startet sin karriere.
Dersom det antas at de i perioden 1530 – 1600 i snitt hadde rett på omkring 63 tønner korn i jordleie hvert år, blir det jordleieinntekter på 6 600 riksdaler brutto. Før skatt, tap på dårlige investeringer, avdrag og renter på lån og utgifter til eget livsopphold.
Verdier skapt over 2 generasjoner fra sagbruk, tømmersalg og jordleie blir brutto 15 700 riksdaler. I 1603 var jordegodsverdien omkring 5 700 riksdaler. [22]
Sannsynlig kilde til rikdom
Denne regneøvelsen er ikke noe bevis for at de skapte de verdiene som er nevnt her. Men at trelasthandelen langs Skiensvassdraget var stor og lønnsom nok til å skape slike verdier for noen få er kjent.
Rollev og Anund brukte kanskje 2 generasjoner på sitt eventyr. Andre brukte halve tiden. Det er sannsynlig at Anund og Rollevs forretningsvirksomhet kan ha hatt et omfang og et potensial som skissert her.
| Link til personer i databasen: |
| Rollev Torsteinsen Lindheim |
| Anund Rollevsen Lindheim |
| Peder Anundsen Lindheim |
| Rollev Anundsen Klevar |
| Tone Anundsdtr Funnemark |
| Fotnoter: |
| [1] De eldste slektsledd i dette notatet er hentet fra «Fyndarfossen forteller slektshistorie» av Odd Arne Helleberg, Gjallarhorn nr. 37 og 38, 2005 og 2006. Artikkelen har en meget grundig kildedrøfting av blant annet Lindheim/Klevar-ættas opphav. Artikkelen er supplert med eget forsker-arbeid i siste slektsledd her + analyse av sagbruksøkonomien i Skiensvassdraget. |
| [2] Finn A Wang, Langs Lågen 1989 |
| [3] Jo Rune Ugulen. (Norsk Slektshistorisk tidsskrift XXXIX s. 234+ |
| [4] Norske Herredags-Dombøger. Første Række 1-3 : (1578-1604) Dombog for 1578 ; Dombog for 1580 ; Dombog for 1585, https://www.nb.no/items/388b41b2eb06c4d30355fe3c201ac5c2?page=35 |
| [5] Odelsjordebøker for Bratsberg len, 1624, https://media.digitalarkivet.no/view/39898/38 Lensregnskap Akershus Len, 1603, https://www.digitalarkivet.no/rk20080715610729 |
| [6] Genealogen nr 2 2005, «Store Solum i skyggen av Tordenstjerne», Are S. Gustavsen Gjallarhorn nr 42 2008, «Om Revå i Sande (1578)», Are S. Gustavsen |
| [7] Flomsagene før 1650, Ole Bjørn Darrud, 2024, https://www.simt.no/historier/flomsagene-for-1650/ |
| [8] Lensregnskap Akershus Len, 1603; https://www.digitalarkivet.no/rk20080715610730 |
| [9] Odelsjordebok Bratsberg Len, 1624, https://media.digitalarkivet.no/view/39898/38 |
| [10] Sauheradsoga IV, side 105 |
| [11] Herredag = Høyesterett. Norske Herredags-Dombøger. Første Række 3 : (1578-1604) Dombog for 1585, https://www.nb.no/items/1802e4b0c384a7e62a65f4beb57f8048?page=93 |
| [12] Lensregnskaper, AV/RA-EA-5023/R/Rb/Rbp/L0001: Bratsberg len, 1585-1600 https://www.digitalarkivet.no/rk20080805670138 |
| [13] Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574–1597, Utgitt av Yngvar Nielsen, A. W. Brøgger, 1885 (s. 96). |
| [14] Bjelke – en tømmerstokk som er flathogd på 4 kanter som gir bedre plassutnyttelse ombord på skip. Bjelkene ble f.eks. skåret til på sager drevet av vindkraft i Holland. |
| [15] Biskop Jens Nilssøns Visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574 – 1597, Dr. Yngvar Nilsen, 1895, https://www.nb.no/items/3632251d790fb2d4a45356ee5a7be8cc?page=613 |
| [16] Lensregnskaper, AV/RA-EA-5023/R/Rb/Rba/L0018: Akershus len, 1603-1605 https://www.digitalarkivet.no/rk20080715610755 |
| [17] Lensregnskaper, RA/EA-5023/R/Rb/Rbp/L0004: Bratsberg len, 1610-1613 https://www.digitalarkivet.no/rk20080805680596 |
| [18] Skiftet etter Hans Iversen i Skien inneholdt blant mye annet omkring 39 tønner jordegods i Heddal, Saude og Lunde. Det var verdsatt til 1 930 riksdaler, dvs ca 50 riksdaler pr tønne landskyld. Skien byfogd, AV/SAKO-A-219/H/Hb/L0001: Skifteprotokoll, 1666-1686, s. 39b-40a https://www.digitalarkivet.no/sk20090202390482 |
| [19] Landskatt Bamble, 1620, https://www.digitalarkivet.no/rk20080805690269 Odelen til Håtveit i Nesherad, https://www.simt.no/wp-content/uploads/Odelen-til-Hatveit-i-Nesherad-1600-tallet.pdf |
| [20] Odelen til Håtveit i Nesherad, https://www.simt.no/wp-content/uploads/Odelen-til-Hatveit-i-Nesherad-1600-tallet.pdf Norsk Tidsskrift for Genealogi, Hefte 5, 1910. Jørgen Ansbach, Engel Jensen og slegten Klouman, S.H. FinneGrønn, side 356 mfl |
| [21] Sagbruket på Ulefoss og Bøndene i Vinje, Hovedoppgave i historie, Svein Aas Pedersen, 1991, Vedlegg 1, 3 tn rug kostet 8 rdr 1 ort og 1,5 tn rug kostet 4 rdr 2 ort. [Basert på Hovedbøkene til Ulefoss sagbruk 1735 – 45] En salgspris på 1 rugtønne på 1,5 riksdaler og en verdisetting pr tønne landskyld på ca 50 riksdaler gir en jordrente på 3%. Ref. også note [18]. |
| [22] Det er her summert nominelle tall i samme pengeverdi over 65 – 80 år. Det er forsøkt å skape verdier omkring år 1600 og antatt at prisstigning = 0% i den aktuelle perioden. |