Lokal tradisjon eller kirkens bud?
Leiermål var en juridisk og kirkelig betegnelse brukt om forskjellige former for seksuell omgang utenfor ekteskapet. På slutten av 1600 og begynnelsen av 1700 tallet ble det innført lover som medførte skjerpet straff for slik aktivitet, spesielt knyttet til kirkelig vigsling. Det nye var at leiermål medførte brudd med både verdslige og kirkelige regler. Kirken kjempet for å innføre vigselen som det lovlige tidspunkt for å starte seksuelt samkvem
Trolovelsen
Festemålet/trolovelsen sto sterkt i folkelig tradisjon. Nattefrieri til jenter på loft, bur og seter var slik man ble kjent med hverandre og kjent med forskjellige alternativ. Normalt var foreldrene nøye med hvem som fikk slippe til, slik at status og økonomi var balansert. Festermålet var en formell markering mellom 2 familier/slekter som også regulerte økonomiske transaksjoner (brudens medgift og brudgommens tilgave) knyttet til det kommende bryllupet. Dette var rettslig bindende avtaler. I middelalderen regnet man festermål med samleie og bryllup uten kirkelig vielse som ekteskapsstiftende akter. Også Luther betraktet enhver offisiell forlovelse som ekteskapsstiftende. Den eventuelle vielsen var bare kirkens bekreftelse og velsignelse av forholdet. Dersom samleie ikke førte til bryllup, ble mannen dømt og kvinnen var den krenkede part. (Bryllup i Norge, Linda Stewart, 1996)
Det var disse tradisjonene, både forlovelsen og bryllupet, som både kongen og kirken ville flytte inn i kirkelig ramme før forholdet ble lovlig. Tidlig på 1700-tallet er det flere eksempel på at foreldre straffes, både på tinget og i kirken, dersom barnet fødes «for tidlig». Dvs at barnet fødes tidligere enn 7 mnd etter vigselen. Etter hvert ble det mer praksis å slippe straff dersom de giftet seg før barnet ble født.
Konge- og kirkestraff
Straffen for at bruden var gravid på bryllupsnatten var først offentlig skriftemål eller kirketukt. De som skulle straffes sto foran i kirken mens presten leste opp deres forbrytelse for alle i kirken. Deretter måtte de møte på tinget og få sin verdslige straff. Den var at forbrytelsen ble lest opp for ting-allmuen og så måtte det betale bøter til futen/kongen.
Eksempel
20.3. 1708 møtte Jens Kittilsen Gåserud på tinget på gården Bø i Bø. Han ble dømt «for hans qvinde kommen for tillig derfore at betalle ægte bøder 3 rdr 1 ort». Jens møtte og tilstod «gierning.» Det var nok datteren Åste som “kom for tidlig” etter vigselen med Anne Helleksdtr fra Flom i Flåbygd.
Til tinget på Vreim 31.10. 1709; «Forpagteren stefner Erich Sørensen paa Bierfve Eje, Niels Lunde og Niels Engraf at bøde ægte bøder etter loven for deris hustruer er kommen for tidlig at giøre barsel. Erich Sørensen møtte og suarede at hans qvinde er ej kommen for tillig. De andre møtte ej.
Afsagt – Søgningen vil med Præstens attest beleggis, naar de indstefnte kom i ægteschab og naar giorde barsel.»
Så sent som 1750 ble Lars Olsen Brenne bøtelagt med 3 rdr og 3 skilling for dette på tinget i Bø.
Mange brudd mot bud og lov?
Forbrytelser mot kirkens regler ble notert i kirkeboken. I de kirkebøkene som er bevart for Bø/Lunde er det notert 167 hendelser som førte til kirketukt. 83 leiermål, 48 barneskade/ligget sitt barn i hjel, 26 uteblivelse fra kirken, 6 drukkenskap, 3 familievold og 1 tyveri. Kirketukt for leiermål ble avskaffet i 1767. Men endret dette på antall gravide bruder på bryllupsnatta?
I perioden 1730 – 39 ble 46% av barna født mindre enn 9 måneder etter vigselen. I perioden 1790 – 99 ble 53% født før det var gått 9 måneder. Og dette var kun de tilfeller der det ble barn av det …
Barn født utenfor ekteskap skulle døpes ble det notert «Uægte». Barnemora ble også oppfordret til å fortelle hvem som var far til barnet, «udlagt til fader». I de 90 årene 1726 – 1815 ble i alt 147 barn notert som uekte. Dette utgjør 2% av alle døpte. Fordelt pr 10-år:
Leiermål
Barnefødsel før eller for tidlig etter vigselen ble også omtalt som «ekte leiermål». Leiermålsbegrepet inneholder en rekke mer alvorlige forhold, som også i dag er ulovlig.
Simpelt/løst leiermål – samleie mellom to ugifte. Straffen første gang var 24 lodd sølv/12 rdr for mannen og 12 lodd sølv/6 rdr for kvinnen. Mannen slapp straff dersom han var soldat. Bøtene økte ved 2. og 3. gangs leiermål. Dersom boten ikke kunne betales måtte den bøtelagte «straffes paa sin Krop». Dvs man ble satt i gapestokken utenfor kirken 3 messesøndager etter hverandre. Strengere alternativ straff kunne være å «miste sin huud» eller «kagestryges». Dvs man ble pisket.
Videre var arveloven slik at uekte barn ikke arvet sin kjødelige far, med mindre dette hadde blitt tinglyst. Arven etter mor var sikret gjennom loven.
Anders Drage og Else Aresdtr
Sersjant Anders Larsen Drage (ca 1670 – 1713) giftet seg 2.11. 1698 med Anne Bentsdtr, som var enken etter fergemann på Lundefaret, Søren Hansen. Hun hadde overtatt bevilgningen som fergemann etter sin mann. Anders Drage giftet seg dermed til bevilgningen som fergemann. Det var skifte etter Anne Bentsdtr i 1702.
Anders Drage ble stevnet til tinget på Romnes i Holla 10.11. 1710, beskyld for å være far i en leiermålsak. Det var Else Aresdtr på Odden under Eie i Holla (ca 1687 – 1751) som forklarte at han var faren til barnet. Anders hadde giftet seg om igjen ca 1705, så dette var alvorlige beskyldninger.
Forpagter stevner Else Arrisdatter vedr. navn på barnefader, Else møtte for retten og fortalte at Anders Drage var barnefaren. Hun møtte Anders på Yttingen da hun ville gå til sin Faster i Lunde for 4 år siden i slutten av september. Da hafde hand legemlig omgangelse med hende paa Marchen, som var den første gang da barnet blev giort, og fra samme sted fultis hun med hannem udi en Pram til Faret, og da de kom til op mod Faret, laae hand 2de gang hos hende, saa hun sagde sig med barn av deris omgang for da blef frugtsommelig saasom hun til forn vare befaret. Hun fortalte Anders at han var far et år etter at barnet var født. Anders Drage var tilstede i retten. Han innrømmet å ha hatt omgang med Else, men for 7 år siden i hennes eget hus på Aadden når han var enkemann. Han nektet for å ha blitt fortalt om farskapet tidligere. Han fortalte også at da Marthe Jens Ejes bar barnet til daab spurte hun Else hvem som var barnefar. Hun sa den gang at det var Jacob Lodvigsen. Else svarte at hun ikke har lagt Jacob ut som barnefader. 9.4. 1711 ble straffen bestemt; Forpagter stevner Anders Dragge og Else Arrisdatter etter forrige tiltale. Ingen av de møtte. Else dømmes til å betale bøtene sine eller å bli straffet på kroppen.
Året etter måtte Else Aresdtr igjen møte på tinget i Holla: Peder Bagge spør tilstedeværende allmue om de var vitne til at Else Arrisdatter ble «pidsket og slaget til Kagen ved Romnæs Kirche for hendis 3de lejermaal» med Anders Drage, Jens Solvesen og Halvor Østensen. Gunder Tolfsen forklarer at han har mottat betaling fra fogden 1rd 48s for å gi Else mat når hun satt i arresten og mens hun ble pisket. Videre fortalte Gunder Tolfsen, Torbiørn Kolle, Anders Jelset og Knud Schiørholt at de så fogd Krog betale knekten som pisket Else 2rd 48s. Hverken Else Arrisdatter eller Halvor Østensen tjener det aller ringeste og lever i største fattigdom og elendighet med mange små barn og kan derfor ikke betale bøtene.
Anders hadde giftet seg igjen ca 1705 med Malene Sørensdtr fra Blikom i Skafså. Hun hadde et uekte barn fra før, Nils Jensen Friis. Det var skifte etter Anders Jonsen Drage på Lundefaret i 1713. Her oppgis enken Malene Sørensdtr som eneste arving. Og at Anders var født i Sverige.
Jon Drage
En Jon Andersen Drage dukker opp i kildene i Holla i 1733 når han giftet seg. Han giftet seg igjen i 1743 i Lunde og bosatte seg på Dyrtid under Funnemark.
Det er ikke kilder som direkte knytter Jon Andersen Drage til Anders Larsen Drage. Men patronymikon og familienavn sammen med samme geografiske område gjør det sannsynlig. Anders Drage hadde et forhold til Else Aresdtr, hun hadde flere små barn. Anders Drage hadde ikke lovlige livsarvinger i skiftet, men barn utenfor ekteskap hadde ikke rett på farsarv.
Hor
Leiermål der en av partene var gift ble kalt hor. Her var bøtene høye, kanskje inndras hele formuen til den gifte parten. 3. gangs hor ble straffet med døden. Leiermål i forbudte ledd, dvs nære slektninger inkl. steforelder, ble straffet med døden.
Omgiengelse imod Naturen
Omgængelse, som er imod Naturen, straffis med Baal og Brand. Kong Christian V lov av 1687 går ikke i detalj i paragraf 6-13-15 (Sodomi-paragrafen), fordi gjerningene bak var skambelagt og skulle forties. Paragrafen ble bruk til å straffe sex mellom menn og menn, samt mellom menn og dyr. En slik sak med potensielt dramatiske konsekvenser er kjent i Telemark fra 1734. Den tas med som egen kort historie.
| Link til personer i databasen: |
| Jens Kittilsen Gåserud |
| Anders Larsen Drage |
| Else Aresdtr Odden |
| Malene Sørensdtr Blikom |