Ole Gregarsen Yli fra Heddal ble funnet drept med øks på gjestgiveriet Øya under Sunde i Saude. Henrik Hanes fra Skien ble sett da han stakk fra plassen med hest og slede.
Gjestgiveriet
Øya var en plass under Sunde nordre, som hadde blitt gjestgiveri noen år før 1699. Plassen lå på østsiden av Sauarelva tett ved landeveien. Her var det mulig for reisende å kjøpe losji, mat, drikke og tak/fôr til hestene.
På plassen var det ei stue med tilhørende gjestekammers. I stua var det vedovn, seng, bord, benker og et par stoler. I kammerset var det kakkelovn, gjestesenger et bord og en benk. Det var 6 vinduer i stua med kammers, og 2 av vinduene var i gjestekammerset.
Det var også fjøs, høylåve, hesteskjul for gjestenes hester og i tillegg en stall med tilhørende grisehus. Et stabbur og en jordkjeller var også bygget opp. (1)
Vert og vertinne i 1699 var Lars Larsen Trommeslager og kona Ragnhild Kristoffersdtr, De hadde et barn og Ragnhild var gravid. Anne Hansdtr var hushjelp.
Gjestene
Ved middags tid tirsdag 21. februar 1699 kom Ole Gregarsen Yli fra Heddal til Øya. (2) Det var fortsatt snø, men denne dagen og natta blåste en kraftig mildt vind, som hadde med seg regn. Ole Yli var 50 år gammel og hadde både myndige og umyndige barn. Eldste sønnen Gregar bodde på farens gård Gvåla i Saude, og det var dit Ole hadde tenkt seg den dagen. Men først skulle han treffe en kar her.
Ole satt selv hesten i skjulet og sleden utenfor, siden verten Lars Trommeslager ikke var tilstede når han kom. Så gikk han inn i stua der han ba vertinna Ragnhild om brennevin og øl. Ragnhild serverte og etter en stund fortalte Ole at han hadde avtalt å møte en Anders Jonsen her på Øya, men at han ikke ville vente lenger. Han hadde ikke mer enn tid og vei for å komme til sønnen Gvåla for natta. Først ville han imidlertid ha en pott øl. (4) Det hadde nå begynt å mørkne ute. Når Ole fikk øl kom Anders Vetlesen inn i stua og satt seg sammen med Ole for å drikke.
Etter en stund kom Lorents Barker fra Skien inn i stua. Han bestilte brennevin for 2 skilling og satt en liten stund sammen med Ole og Anders Vetlesen. Lorents reiste seg og dro etter å ha drukket brennevinet. Til tjenestejenta sa Lorents at Ole Yli ikke var en hyggelig kar å drikke med.
Så kom Gjert Corneliusen fra Skien inn i stua. (5) Han bestilte både øl og brennevin, som han drakk sammen med Ole Yli og Anders Vetlesen. Når Gjert hadde drukket ferdig gikk han og åpnet døra for å dra. Ute så han at Henrik Hanes fra Skien kom med hest og slede.
Henrik Torgersen var omkring 47 år og kom opprinnelig fra Hanes søndre i Solum. Nå bodde han i Skien med borgerstatus. Han var gift med enka etter skredder Kristen Rasmusen i Skien. Han hadde nok giftet seg til borgerskapet. Henrik kom til Øya, sammen med sin unge stesønn Søren Kristensen, og hadde avtalt å møte Svend Smedsvalen for å betale gjeld.
Henrik kom inn og spurte Ragnhild om å få snakke med verten Lars. Hun forklarte at Lars var ute for å hente høy, og nok kom snart. Han ba Ragnhild om herberge for seg og hans stesønn og stellerom for hesten.
Straks etter kom Lars Trommeslager og Hølje Evensen, også han omtalt som trommeslager, til Øya med 2 lass høy. Og det var nå begynt å bli mørkt ute. Hestene ble satt inn i stallen. Når Lars kom inn i stua satt Ole Yli og Henrik Hanes i hver sin stol. Lars håndhilste på begge og både Ole og Henrik spurte om overnatting.
Kranglefantene
Lars og Hølje gikk inn i kammerset og fikk mat. Så gikk Lars ut for å legge høyet inn i låven. Svend Smedsvalen kom nå til Øya for å treffe Henrik.
Ole og Henrik begynte å krangle. Henrik ba Ragnhild å gjøre klar senga i kammerset, han orket ikke lenger sitte i lag med Ole. Han hadde vært syk i flere måneder og ville ha fred og ro. Ragnhild tok med seg tjenestejenta Anne Hansdtr og dyne for å re opp senga til Henrik. Henrik og Svend Smedsvalen fulgte etter inn i kammerset for å gjøre opp en gjeld på 1 riksdaler.
Ole og Anders Vetlesen gikk også inn i kammerset og satt seg på benken der. Ole krevde også å få den samme senga i kammerset. «Var kammerset kun for byborgere?». Ragnhild spurte om han nå hadde ombestemt seg, og at han kunne få en seng i stua, men ikke i kammerset.
Ole hevdet at Henrik skyldte ham penger for å ha røsket av ham hår en gang Ole var innom i Skien. Anders Vetlesen hevdet at Henrik skyldte ham penger for en leveranse av ved. Henrik benektet begge kravene.
Henrik gikk ut i stua og Ragnhild fulgte etter. Han sa han var svak og kun ville ha fred og ro. «Kunne hun hente et krus øl så han kunne slappe litt av i stua?» Ragnhild hentet det og sa han kunne ligge i stua i ektesenga til Lars og henne.
Først kom Anders Vetlesen ut av kammerset og var stup full, han gikk rett på utgangsdøra før han snublet seg ut for å tisse. Deretter kom Ole Yli inn i stua og satt seg på en stol ved siden av Henrik. Ole begynte straks å kaste ukvemsord til Henrik.
Henrik reiste seg og gikk inn i kammerset til senga si, der han tok av seg frakken. Lars fulgte etter og dro av han skoene. Henrik hadde nå bare på seg vest og halstørkle på overkroppen. Han gikk barbeint ut for å tisse. Når han kom inn i stua igjen greip Ole Yli han om halsen med 3 fingre under halstørklet. Henrik tok så Ole om begge skuldrene og dyttet han vekk. Begge falt om på gulvet.
Lars Trommeslager hjalp Henrik opp fra gulvet og inn på kammerset. Vertinnen Ragnhild hjalp Ole opp fra gulvet. Hun satt seg ved siden av ole og formante han til å oppføre seg skikkelig. Ektemannen Lars kom inn i stua og så at Ole Yli holdt en kniv ved nakken bak ryggen på kona.
Lars ber Ole fjerne kniven fra sin gravide kone. «Så du så den, du» svarte Ole og flyttet seg til en stol ved døra. Etter en stund reiste Ole seg og sparket 3 ganger til kammers-døra så den løsnet fra låsen. På innsiden fikk de lukket døra og stengt den med en stokk mellom døra og kakkelovnen. Ole og Anders gikk så ut av stua.
Øksa
Hølje Evensen Trommeslager fulgte etter Ole Yli ut. Ole sa han ville se til hesten i skjulet og spurte om Hølje ville være med. Utenfor hesteskjulet tok Ole opp skreppa si fra sleden og ville at Hølje skulle bære den inn i stua. Hølje kikket opp i skreppa og så en håndøks med inngraveringer på skaftet, og sa at den ville han ikke ta med inn. «Den legger jeg her i sleden, ingen finner den». Men Ole ville ha den med inn for å rydde i stua. «Gjør ikke det, for Guds skyld» svarte Hølje. «Da skal den stå utenfor døren, i snø haugen der» sa Ole og pekte. Ole satt den med bladet ned i snøen. «Når jeg trenger den, vet jeg hvor den er» sa Ole.
Barnet til Ragnhild hadde begynt å gråte, så hun sto med det på armen. Bedre ble det ikke når det ble lyder og bråk utenfor kammersvinduene. Lars kom seg inn i kammerset og hørte at Ole ropte at han ville sparke inn vinduene for å få tak i Henrik. Lars ropte tilbake at vinduene var hans og at om han sparket de inn ville han oppdage at det var lov og rett i landet. Ole ropte tilbake at Henrik var en feiging som ikke kom ut. Henrik svarte at Ole var en blodhund. Ole svarte at om han var blodhund så skulle han tappe blodet av han. Lars gikk ut i stua.
Henrik vil reise
Når Ole og Anders kom inn igjen i stua, gikk Lars igjen inn i kammerset. Her fant han Henrik og stesønnen påkledd. «Gå ut og sett hesten for sleden, Jeg skal betale dere det jeg skylder, dersom vi fredelig kommer ut. Jeg vil kjøre til Stenningen, det er 4. gangen Ole har forsøkt å ta meg.» «Kommer jeg meg ikke vekk dreper Ole meg». Verten Lars ber Henrik vente, men Henrik svarer «Når jeg og de andre i kammerset sovner, så kan Ole komme seg inn og ta livet av meg».
Kort tid etter tar Lars med seg tøyet til Henrik og stesønnen ut til hesteskjulet og spente hesten for sleden. Inne i kammerset igjen drakk Lars et krus øl med Henrik og Svend Smedsvalen. Henrik ville ha med seg Svend for å vise vei i mørket til Stenningen.
Ole Yli ropte fra stua at han ville ha mer øl. Lars varte at han ikke fikk mer øl etter oppførselen hans. «Vil du ikke komme med øl så sparker jeg opp kjellerdøren, tapper øl selv og betaler for det hele».
Svend Smedsvalen gikk først inn i stua fra kammerset. Der satt Ole ved skorsteinen og Anders Vetlesen på en stol ved døra. Etter Svend kom Henrik og hans stesønn. Henrik sa god natt til Lars og Ragnhild. Når han kom til døra snudde han seg og sa god natt til alle sammen.
Så hoppet han baklengs ut av dør og i det veivet han med armene og slo til Anders Vetlesen så hans Cabusse (skinnlue) havnet på gulvet. Ole Yli reiste seg og løp raskt etter Henrik Hanes ut av stua. Hølje Trommeslager løp etter Ole. Lars ville ta med lys og gå etter Ole og Henrik, men Ole hadde slukket lyset når han brått reiste seg. Lars forsøkte 3-4 ganger å få med seg lyset ut.
Drapet
I mørket så Hølje at Ole og Henrik hadde falt og kjempet ved sleden til Henrik. Henrik skrek og ropte au. Ole kom seg på beina og sprang forbi stabburet.
Stesønnen til Henrik skrek høyt og ropte at Henrik hadde blitt kuttet opp av Ole, og kom løpende til Lars og sa han måtte komme med lys så Henrik kunne finne sin parykk og hatt. Denne gangen skjermet han lyset mellom hendene. Det blåste og regnet fortsatt ute. Ved stabburet fant de Henriks hatt og parykk, som Henrik fikk tilbake. Henrik fortalte at Ole hadde stukket og kuttet ham. Det rant blod fra høyre arm og ned på fingrene. Henrik, stesønn og Svend Smedsvalen dro straks til Stenningen.
Men Ole og Anders var borte. Så blåste lyset ut igjen. Lars gikk inn for å tenne lyset på nytt. Anders Vetlesen og Hølje Evensen kom etter og sa at Ole Yli var død. Lars tok med seg 2 brennende lys og fulgte etter. De fant Ole liggende nedenfor stabburet. Ved hånden hans lå en messing holket kniv med skaftet vendt fra ham. Litt etter fant de den andre kniven der hesten til Henrik Hanes hadde vært bundet. Og senere fant de et revet stykke av Henriks frakk i svalen. Et økseblad uten skaft ble funnet i snøen ved hodet til den drepte.
Hjelp fra Stenningen
Like før det begynte å lysne løp Lars til Stenningen for å hente hjelp. I det han kom inn på tunet snublet han i noen småtre som lå der, og når han reiste seg kom Henrik Hanes ut av stuedøra. Henrik ropte og spurte hvem som kom. Lars svarte at det var han og at Henrik hadde gjort en ond gjerning. «Mannen er død» sa Lars i det han gikk inn i stua. Han ville ha med seg Torstein Stenningen til Øya for å se på den drepte.
Det ble tent flere lys inne og Henrik tok av seg frakken og viste fram den blodige armen. Henrik sa da at det var et «tvilsomt våpen» han hadde tatt fra Ole og som han hadde forsvart seg med. (3) Stesønnen fant fram det som var igjen av våpenet han hadde brukt – et økseskaft med utskjæringer på. Lars og Torstein dro så tilbake til Øya.
Henrik og stesønnen kjørte til Rollev på Flathus med hest og slede der de ba om å låne en ny hest for å komme seg videre til Moen. Rollev var nysgjerrig på hvorfor Henrik skulle av gårde så fort, siden han hadde vært innom dagen før på vei til Øya. Henrik forklarte at han hadde kommet i krangel med en mann og ville raskt videre. Rollev Flathus sendte sønnen Torstein etter til Moen for å hente den lånte hesten.
Rettergang
Etter drapet på Ole Gregarsen Yli ble det foretatt avhør og undersøkelser på drapsstedet. Men de innledende undersøkelsene førte ikke til noen tiltale mot Henrik Hanes. Barna og kona til Ole Yli var ikke fornøyd med dette og ville ha en offentlig tingbehandling før de ville vurdere å saksøke Henrik for drapet på faren. (6)
Amtmann Adelaer sørget derfor for at det ble avholdt ekstraordinært ting på Nyhus «alminnelige tingsted» i Nesherad 15. og 16. mai 1699. De 8 lokale lagrettsmennene var Halvor Låvell, Kristen Moen, Tarald Nordaguto, Peder Åse, Bjørn Edingsås/Jongsås, Knut og Asgeir Gunheim, og Bjørn Prestholt. Amtmannen var representert ved fullmektig Peder Andersen og fogden ved Hans Bentsen. Det var Marcus Clod, advokat fra Skien, som representerte Henrik Hanes.
Henrik Hanes fikk «Leidebrev» av kongen i København, datert 29. april 1699. Brevet ga Henrik fritt leide til tingstedet og bekreftet at han var fri mann dersom stevnemålet fra Ole Ylis etterkommere ikke ble tatt til doms. (7)
Det ble ført mange vitner, og teksten i denne historien er bygget på det vitnene fortalte om den kaotiske ettermiddagen og natta på Øya. Vitnemålene var omfattende og relativt sammenfallende. De viktigste vitnene var verten Lars Larsen Trommeslager, vertinnen Ragnhild Kristoffersdtr, tjenestejenta Anne Hansdtr, Hølje Evensen Trommeslager, Svend Smedsvalen, Torstein Stenningen og Rollev Flathus.
Under avslutningen av høringen på Nyhus ble sønnen til den drepte, Gregar Olsen Gvåla, som representerte sine umyndige søsken og deres mor, spurt om de etter de førte vitnemålene ville gå videre og saksøke Henrik Hanes. Gregar svarte at han ville ta stilling til dette når han hadde fått en kopi/avskrift av protokollene fra Nyhus.
Det er ikke funnet protokoller som behandler denne saken ytterligere. Henrik Hanes giftet seg igjen ca 1704. Det var skifte etter han i 1705. Her nevnes hans eneste barn, Ellen, et slegfredsbarn. Barn født utenfor ekteskap hadde kun arverett etter mora. Arverett etter faren måtte tinglyses spesielt. Henrik hadde sørget for at Ellen fikk arverett, selv om hun ikke var ektefødt.
| Link til personer i databasen: |
| Ole Gregarsen Yli |
| Henrik Torgersen Hanes |
| Lars Larsen Trommeslager |
| Ragnhild Kristoffersdtr |
| Svend Smedsvalen |
| Torstein Stenningen |
| Fotnoter: |
| (1) Arveskifte på Øya 1693 etter Kjersti som hadde vært gift med Herman Lepler. Her beskrives en nedslitt plass inne og ute. https://www.digitalarkivet.no/sk20090113610303 Kjeller og kakkelovn i kammerset er ikke nevnt i skiftet, så det har nok kommet til etter 1693. I tillegg er det detaljer fra rettsaken som er inkludert her. Trolig var plassen blitt oppgradert før det ble et gjestgiveri i noen år omkring år 1700. |
| (2) «Middags tid» var midt på dagen |
| (3) «Skielms gevær» er her oversatt til “tvilsomt våpen”. |
| (4) 1 pott er omkring 1 liter |
| (5) Gjert var sønn til rådmannen i Skien, Cornelius Trinnepol |
| (6) Tingbok Nedre Telemark Sorenskriveri, https://www.digitalarkivet.no/rg20090713650317 |
| (7) Norske Kongebrev VI 1695 – 1699, Side 185. https://www.nb.no/items/e114624a890a3c748104f7c6036f16a9?page=185 |