Aslak og Nils
Aslak Ingebretsen hadde vært i bygda 4-5 år. Han var fra Ål i Hallingdal og var småhandler og skinnfellmaker og ble kalt Aslak/Asle Skinnfellmaker. Nils Torgersen var en Tinndøl som hadde vært i bygda 5-6 år og var innskrevet gevorben i det sønnafjelske regimentet til Oberst Oldenborg. Han spilte også litt på fele og var «meget hengiven til leg, lystighed og galskab». Han skal ha blitt forlovet med ei jente fra Hellestad. Hun ble med barn, men Nils mistenkte Aslak Ingebretsen for å ha blandet seg inn i forholdet, så Nils var sint på Aslak.
Romjulsdansen
3. juledag 1793 var det dans for ungdommen på søndre Norheim, hos Harald Halvorsen. Halvor selv var i juleselskap hos broren Even Halvorsen på Norheim nordre.
Nils Torgersen sitter og spiller på fela og ber om litt Bergit Olsdtr (trolig fra Lindheim) om å bli med ut i svala. «Nå er Asle her, de sier han har vanket til Gunhild Hellestad, nå er hun med barn, men jeg får vel ta henne når jeg selv ikke er fri for henne. Men jeg vil snakke med Asle først. Vil du be han komme ut?» Bergit svarte nei og gikk inn igjen.
Nils gikk etter og han gjorde noen danse kast på gulvet. Aslak gikk da ut og Nils etter. Nils konfronterte Aslak med ryktene. «Å, jeg er godt kjent i bygda og det kan hende jeg har spurt etter Gunhild, men la oss gå inn igjen». Nils bannet og de startet et voldsomt slagsmål. Aslak skal ha sagt «Jeg tar på meg skylda». «Nei» svarte Nils.
Drapet
Straks etter kom Nils springende inn og ropte da han var i døra; «Å, han har stukket meg!». Han datt overende på dørstokken i en voksende blodpøl.
Flere ungdommer løp hjem. 2 karer sprang til Nordigard og fortalte om ulykka. Harald Halvorsen og svogeren hans Torger Rønningen sprang ut og møtte drapsmannen. De tok han med tilbake til Sudigard.
Nils levde fortsatt, men snakket ikke. Harald spurte om han kunne tilgi Aslak, han svarte nei. Harald tok da en bok og leste for han. Straks etter hvisket Nils «Nå er det nok» og så sloknet han.
Aslak hadde bare ei rispe under øyet, han nektet for å være drapsmannen. Like ved fant de en tollekniv med blod på i snøen.
Drapsmannen ble dagen etter ført til arresten på lensmannsgården Lundefaret. Eilev Andersen var lensmann. Aslak hadde et godt rykte på seg i bygda. Ole Torsen Tveitan vitnet at han hadde vært hos han og arbeidet. «Havde alltid vist sig særdeles ordentlig, skikkelig og meget gudfryktig».
Dommen
Aslak ble 24.5. 1794 dømt for forsettlig drap og til å bøte Liv for Liv på tinget på Lundefaret. Aslak anket dommen på stedet.
4.8. samme år ble anken behandlet på lagtinget i Skien. Her ble det drøftet om drapet var «simpelt eller qualifiseret». «Kongens naade kan allene formilde lovens strenghed. Thi kiendes for Ret: Den ergangne herredsdom i denne Sag bør ved magt at stande, og fuldbyrdes efter Justitiens foranstaltning. Asle Ingebretsen, som paa tilspørgelse indbad sig dend for ham nu aflæste Dom appeleret til høiere Rett, blev dimmiteret fra Retten og til Vagten overleveret til bevaring.»
Rømt eller benådet?
Det var praksis at en slik dom skulle gjennomføres i den bygda ugjerningen skjedde. Det er ikke funnet spor i kildene etter en slik henrettelse av Asle Ingebretsen. Det ser heller ikke ut til at overhoffretten i Christiania, som da var øverste instans i Norge, har behandlet saken.
Asles/Aslaks far, Ingebret Sigurdsen, døde på Dokken i Ål i 1800. Mora til Asle, Barbro, dro deretter omkring og drev smålhandel (“gikk omkring med kram”). Hun døde 5.5. 1801 på Hanto, der det var skifte etter henne 3 dager senere. Sønnen Asle var tilstede og vitnet på vegne av sine søsken. I 1800 giftet Asle Embriksen seg i Ål med Bergit Embriksdtr fra Arnegard. Det var begges første ekteskap og de fikk ikke barn. De bosatte seg på Fivilstølen under Ton søndre. Asle var født 1757 og døde 1836. Bergit var født 1754 og døde trolig 1819.
Den drepte Nils Torgersen var trolig sønn til Torjer/Torger Halvorsen og Anne Nilsdtr på Mårevik i Tinn, født 1772. «Forloveden» Gunhild Kittilsdtr på Hellestad fødte den uekte datteren Anne 15.4. 1794 og oppga da gevorben soldat Nils Torjesen som barnefar. Gunhild giftet seg i 1800 med Gunulv Halvorsen Trassekjerr og fikk 3 «ekte» barn med han. I folketellingen 1801 bodde Gunhild nygift, og med datteren Anne, på Maurdalen under Hanto i Lunde. Den «uekte» Anne Nilsdtr giftet seg i 1817 med Harald Anundsen Settendal. De fikk etterkommere og bosatte seg på Lauvodden under Tyri i Lunde. Ingen av barna ble kalt Nils.
| Link til personer i databasen: |
| Aslak Ingebretsen Dokken |
| Nils Torgersen Mårevik (den drepte) |
| Gunhild Kittilsdtr Hellestad |