Sissel og morbroren
Sissel Helleksdtr var 13-14 år i 1726 og bodde på Torbjørnskås under Børte i Lunde sammen med mora Gunhild Andersdtr, broren Anders Helleksen, mormor Guro Nilsdtr og morbror Peder Andersen. Sissel pleide å gjete moras kuer i Børte-marka sammen med den eldre broren Anders som var soldat. Hun var av og til aleine med kuene i skogen. Morbror Peder Andersen begynte da å dukke opp. Han lokket og lurte henne da til noe som ble beskrevet som «legemlig omgiengelse». Etter hvert slo han henne, slengte henne i bakken, kastet stein på henne og truet med å fortelle mora hennes dersom han ikke fikk det som han ville. Dette varte i 3-4 år før Sissel ble gravid. Hun var 17 år når sønnen Hellek ble født 7.2. 1729. «Et uægte barn aflet i forbudne led».
Sissels fortelling
20.3. 1729 var det innkalt til ekstra ting på Haugland lensmannsgård for å behandle denne saken.
Sissel Helleksdtr ble utspurt først. Hun fortalte at hun var 17 år og kunne hverken lese eller skrive. Men hun hadde lært sin «børne-lærdom uden ad» av klokkeren Kornelius Olsen. Det var vel De 10 bud og Fader Vår som hadde festet seg. Til nattverd hadde hun vært for første gang året før. Hun innrømmet å ha født et barn som nå var døpt, og oppga igjen at morbroren Peder Andersen var barnefar. Men hun visste vel hva som sto i det 6. bud? Først ble hun stille, så kom gråten. «Gud trøste, så visst». Hun hadde ikke våget å fortelle hverken sin mor eller mormor for å få hjelp til å avslutte dette.
Peders fortelling
Peder Andersen svarte «Det må Gud vite» når han ble spurt om hvor gammel han var. Han visste at faren het Anders og mora het Guro, men at mora var enke og faren var død for flere år siden. Han gikk på bygda og fikk almisser, sa han. De siste åra har han bodd hos søsteren på Torbjørnskås, der han fikk mat og klær. Han påsto han kunne lese, men da han fikk Katekismen i hånda klarte han ikke å lese noe. Heller ikke å gjengi alle Guds bud. I kirken var han første gang for 4-5 år siden hos Hr Jacob og 4-5 ganger hos Hr Isach. Siste gang i fjor høst. Han bekreftet at han hadde gjett søsterens kuer sammen med hennes datter de siste 5-6 årene. Men han har vært andre steder innimellom, de ville ikke ha han i tjeneste. Han bekreftet også «legemlig omgiengelse» med sin søsters datter, og kunne ikke nekte for at han var faren til hennes barn.
Vitnene
Anne Evensdtr, kona til Peder Pallesen Kleppe, vitnet og sa at det var broren Anders som løp til naboer for å få hjelp. De fant Sissel i smerter på gulvet hjemme på Torbjørnskås sammen med mora og mormora som gråt «jammerlig». Da fikk de også hentet jordmora Åse Jonsdtr. Anne Evensdtr fortalte også at barnefaren Peder Andersen alltid har blitt sett på som er særling som av og til har gått på bygda og bedt om arbeid og mat, men som ikke kunne gjøre nytte for seg.
Sissels mor Gunhild Andersdtr og mormor Guro Nilsdtr vitnet også. De bekreftet at Peder Andersen var barnefaren og sa han var 32 år gammel. Mora fortalte at hun ikke visste om den «synd og ondskap» hennes bror og hennes datter hadde drevet med. Hun hadde heller ikke lagt merke til at datteren hadde blitt gravid, før kvelden hun fødte. Det var først da Sissel fortalte at Peder Andersen var barnefar. Mora forklarte at broren hjalp til hos henne slik at han kunne få seg klær og mat, for han klarte aldri å gjøre en jobb hos fremmede. At han var vanfør både på hender og bein kan vel enhver se, sa hun.
Dommen
Selv om de begge åpenbart hadde lite kunnskap om livets realiteter og konsekvenser, han «ey at være ved sin fulde fornuft og førlighed» og hun meget ung ble fysisk tvunget til samleie – så falt dommen slik på Haugland:
« .. begge at miste deris Liv, saaledes at hovederne skilles fra kroppen ved Sværd». Siden de ikke hadde noe som helst av verdi, slapp de unna kravet om å fylle opp Kongens «Casse».
Saken gikk sin gang i retts-systemet via Skien Lagting 23.4. 1729, Overhoffretten i Christiania 3.11. 1729 og Høyesterett 4.10. 1730 med samme resultat. Den «Indstefnte Laugtingsdom ved Magt at stande».
Kongen benåder
På Rosenborg slott 18.5. 1731 skrev Kong Christian IV under på følgende: « .. at Vi, af besynderlig Kongelig Mildhed og Naade, og udi anledning af den herover fra Os Elskelig Professorerne udi Theologiske Facultet ved Universiteter udi Vores Kongelig Residentz Stad Kiøbenhavn, .. allernaadigst have benaadet forskrevne Delinqventer paa Livet, Dog skal de skilles fra hverandre, og skilles hver for sig til strengt arbeide deris Livs tiid.»
Her har nok både et kongebytte (12.10. 1730) og forrige amtmanns (Christian Bergh) død 21.3. 1731 påvirket saksbehandlingstiden.
21.9. 1731 informerte amtmann Edelmann tingets allmue i Bø og Lunde at Sissel og Peder hadde blitt benådet, men dømt til slaveri på livstid. Peder Andersen var i arrest på Haugland i Bø til 29.7., da han ble sendt til slaveriet på Kristiansands festning (Christiansholm). Sissel var i arrest på Lundefaret i Lunde til 18.6., da hun ble sendt til tvangsarbeid på Ulefoss Jernverk.
Slaveriet på Ulefoss jernverk
I 1740 straffes Sissel igjen av både Gud og Konge. Hun har avlet et uekte barn med verks-arbeider Hans Amundsen, sønnen Amund. De får begge kirketukt. Hans måtte betale 12 rdr og Sissel 6 rdr til Kongen.
9.2. 1746 var det ting på Romnes lensmannsgård. Her ble Tambur Hans Larsen stevnet for leiermål med både Sissel Helleksdtr og Mari Johannesdtr. De fikk begge barn med Hans. Sissel døpte barnet Ragnhild 5.12. 1745 og Mari barnet Mari 25.10. 1745.
7.10. 1746 giftet Sissel Helleksdtr seg med Tambur Hans Larsen og de fikk en datter til, Anne, i 1748.
Sissel Helleksdtr døde på Verket og ble gravlagt 1.11. 1750. Hans Larsen giftet seg igjen og døde på Verket i 1766, 61 år gammel.
| Link til personer i databasen: |
| Sissel Helleksdtr Torbjørnskås |
| Peder Andersen Torbjørnskås |