Margit Halvorsdtr var i 1726 amme for datteren til presten i Heddal. Hun hadde fått barn med sitt søskenbarn, og ble for dette dømt til 2 års slavearbeid på Ulefoss jernverk. Når hun kom tilbake, fikk hun et nytt uekte barn med Erik på plassen Brukås i Heddal. Erik giftet seg kort tid etter med Ingrid Høljesdtr, som ble henrettet for drap i 1735.
Margit Halvorsdtr
Margit Halvorsdtr ble født på Gjuvstul i Tuddal og døpt i Tuddal kirke 14. søndag etter Trinitatis år 1700. Dvs 12. september. [1]
Foreldrene var Halvor Nirisen og Aslaug Torjusdtr på Gjuvstul.
Leiermål 1
1. januar 1723 ble de «uægte» tvillingene Eli og Matias døpt i Sauland. I kirkeboka oppgis bare farens navn, David Matiasen. [2] 25. februar 1725 var det bygdeting på Skoge i Sauland. Gift mann David Matiasen og «det løse Qvindfolck» Margit Halvorsdtr var stevnet, men møtte ikke når de ble oppropt utenfor tingdøra. Det var en svært alvorlig tiltale David hadde fått. Han ble straffet på sin ytterste formue. Med andre ord alt han eide, unntatt de klærne han hadde på seg, skulle betales til kongen. Margit Halvorsdtr slapp unna med en bot på 12 lodd sølv eller 6 riksdaler. [3]
Leiermål 2
21. februar 1726 var Margit på nytt stevnet til bygdetinget på Skoge i Sauland i Hjartdal. Denne gang for leiermål med sitt søskenbarn soldat Halvor Høljesen. Når hun ikke var gift med barnefaren og han i tillegg var i hennes søskenbarn, «i forbudne ledd», var dette en alvorlig anklage. Hun møtte ikke og saken ble utsatt til neste ting. 4. oktober ble det vitnet at hun hadde fått lovlig innkalling. Hun oppropt, men møtte ikke denne gangen heller. [4]
Halvor og Margit fikk det «uægte» barnet Gunlek som ble født i mars 1726. [5]
Presten i Heddal, Nils Coch og kona Maren Monsdtr Theiste, fikk sitt eneste barn Abigael Margrete 10. november 1726. Det kan tenkes at Nils og kona tok til seg Margit Halvorsdtr og sønnen Gunlek dels av medfølelse og dels av praktiske årsaker. Prestekona var over 40 år når Abigael kom til verden. Margit Halvorsdtr ble brukt som amme, kanskje fram til hun ble dømt. [6]
22. februar 1727 var det alminnelig vinterting på Skoge. Margit hadde blitt lovlig innkalt, men møtte ikke. Lensmannen vitnet og fortalte at Margits far, Halvor Nirisen, var bror til barnefaren Halvor Høljesens far. Margit ble dømt etter lovens 6. bok, 13. kapitel, 13 artikkel. Hun skulle bøte «sin ytterste formue» til kongen. I tillegg skulle hun i 2 års tvangsarbeid på Ulefoss jernverk.
Halvor Høljesen var soldat og kunne ikke dømmes på bygdetinget. Hans sak ble overført til krigsretten. [7]
På høsttinget i 1728 på Skoge, stilte fogd Joachim Schweder seg i døra til tingstua og henvendte seg til allmuen både ute og inne. Hans spurte om de var kjent med at Margit Halvorsdtr fra Tuddal i fjor ble dømt for leiermål med sitt søskenbarn. Og at hun ble straffet på sin ytterste formue og måtte arbeide 2 år ved Ulefoss jernverk. Videre spurte han om Margit eide noe i Hjartdal eller andre steder. Enten fast gods, løsøre eller noe annet som kunne komme kongen til gode. [8]
Allmuen svarte at de var kjent med hennes gjerning og straff. De sa at hun var en fattigmanns datter som ikke hadde arvet noe og heller ikke eide noe som kongen kunne ha glede av. Hun hadde vært i tjeneste hos godtfolk for mat og klær. Fogden ba om at allmuens svar skulle protokolleres som et tingsvitne.
Leiermål 3
22. mars 1730 noterer presten i Heddal Nils Coch i sin bok: «Margit Halvorsdaatter hafde været Amme til min Daatter, blev saa publice absolveret, fordi hun 3die gang hafde ladet sig besove, hun udlagde til Barne=fader Erich Eliæsen» [9]
11. april 1730 måtte Erik Eliasen stå foran alle i Heddal kirke og bekjenne sin synd, samleie utenfor ekteskap med Margit Halvorsdtr. Presten ga han tilgivelse.
Barnet de fikk ble døpt 29. april og kalt Kari etter Eriks mor. [10]
Margit var trolig på tvangsarbeid/som slave ved Ulefoss jernverk fra april 1727 til mars 1729. Hun må ha innledet et forhold til Erik når hun kom til Heddal/Tuddal etter at straffen var sonet.
Erik Eliasen
Erik ble født i 1710 og var sønn til Elias Eriksen og Kari på Brukås under Holte i Heddal. Han var ungkar på 19 år når han traff Margit Halvorsdtr sommeren 1729. De fikk datteren Kari i april 1730.
1. desember 1730 forlovet han seg med Ingrid Høljesdtr fra søndre Roe i Heddal. Ingrid var datter til Hølje Paulsen og Margit Jonsdtr på søndre Roe. De giftet seg noen uker senere. Sommeren 1732 døpte de en datter. Hun ble også oppkalt etter Eriks mor, Kari. [11]
Drapet på smeden Kolbjørn Tovsen
Etter St. Hans 1733 hadde smeden Kolbjørn Tovsen losji i låven på Brukås. [12] Erik var i skogen noen dager da husmannen Johannes Gundersen ei natt krøyp inn stuevinduet. Da «havde han sin Villie med hende». Kolbjørn fortalte til Ingrid at han hadde sett hva som skjedde. [13]
Ingrid oppfattet dette som en trussel. Konsekvensene av forhold utenfor ekteskapet var alvorlige. Hun overfalt Kolbjørn i låven og slo han i tinningen med en stein. Deretter tok hun kniven og stakk han to ganger i nakken så han døde, og dro han ned i elva. Der «fant» Ingrid og Erik han senere på dagen. De sendte bud etter prest og lensmann. Ingrid dro så til setra under Holte der hun etter kort tid ble hentet og arrestert.
Rettsak
Det ble holdt ekstraordinært bygdeting på søndre Sem 28. oktober 1733 der fogden Joachim Schweder førte saken mot Ingrid. I alt 8 edsvorne gode menn fra Heddal skulle dømme i saken. Det ble innkalt 17 vitner. [14]
Ingrid fortalte fritt sin egen versjon av hva som skjedde. Der fant hun opp en ny gjest fra sør-landet som kranglet med Kolbjørn om penger. Ingrids mann vitnet og fortalte at Ingrid hadde innrømmet å ha drept smeden sammen med elskeren Johannes Gundersen. Ingrid forklarte seg på nytt og bekreftet ektemannens versjon. Det var Johannes som hadde overtalt henne til at de måtte drepe Kolbjørn for å unngå beskyldninger om hor.
Johannes Gundersen vitnet og avviste at han hadde hatt noe med drapet å gjøre. Men han innrømmet å ha klatret inn vinduet til Ingrid om natta, kun for å hente snusdåsa si. Videre innrømmet han å ha lovet Ingrids mann å gi «deres» barn et par sko. Dette tolkes som et forsøk på å hindre at hans nattebesøk ble kjent.
Dom
15. november 1733 ble det avsagt dom mot Ingrid og Johannes. Ingrid ble dømt etter lovens 6. bok, 6. kapittel og 1. artikkel for sammen med Johannes Gundersen å ha tatt livet av Kolbjørn Tovsen. Hun måtte bøte liv for liv. Hennes hode skulle skilles fra kroppen med sverd og formue skulle tilfalle kongen.
Johannes Gundersen sto ikke til rette på bygdetinget, for han var soldat. Så saken hans ble sendt videre til krigsretten. Det kan se ut som han der ikke ble dømt som medskyldig for drap, kun for hor. Han var en gift mann.
Ingrid satt i lensmannsarresten i 2 år i påvente av hennes anke og håp om kongelig nåde.
23. september 1735 signerte kongen på Fredriksborg i København dødsdommen over Ingrid. Da hadde saken gått sig gang i rettssystemet fra bygdetinget på Sem i Heddal 28. oktober 1733 via lagretten i Skien, overhoffretten i Christiania og høyesterett i København. [15, 16, 17]
På vei i rettssystemet ble straffen skjerpet.
Ingrid ble 28. oktober 1735 halshugget med sverd på plassen Brukås der hun bodde. Kroppen hennes ble lagt på et hjul og hodet satt på en stake som sto opp midt i hjulet.
Presten i Heddal, Nils Coch, har I dagregisteret i kirkeboken en usedvanlig detaljert beskrivelse av dette. [18]
Retteren eller Bøddelen kom trolig fra Christiania og skulle etter gjeldende takster ha betalt for arbeidet. [19]
| Hugge av et hode med sverd | 10 rdr |
| Legge en kropp på steile og hjul | 7 rdr |
| Sette et hode på stake | 2 rdr |
Johannes Gundersen
I vitneforklaringene på bygdetinget 1733 kom det fram at Johannes Gundersen og kona Helge Torbjørnsdtr hadde losji hos Gjermund Tomasen og Anne Andersdtr på plassen Haug. Johannes holdt på med å rydde seg en husmannsplass under Hellem. Trolig var plassen Hegna under nedre/nordre Hellem der han bodde i 1762. [20, 21]
Johannes og Helge fikk 4 barn, og sønnen Peter fikk etterkommere. Johannes giftet seg igjen 1740 med Kari Eriksdtr og sammen fikk de 8 barn. [22]
Etterkommere av Margit Halvorsdtr
I sitt første forhold til David Matiasen fikk Margit 2 barn, i 1723, Eli og Matias. Eli døde 30 uker gammel. Matias’ skjebne er ukjent.
I forholdet med sitt søskenbarn, Halvor Høljesen, fikk Margit sønnen Gunlek i 1726. Han ble trolig satt bort til familien når hun var på Ulefoss, og vokste opp i Tuddal. I 1748 giftet han seg med Aslaug Olsdtr fra Hovde i Tuddal. De fikk flere barn.
Margits barn med Erik Eliasen, Kari født 1730, kom trolig til Saude, der hun i 1755 hadde et forhold med Jon Olsen. De fikk datteren Åshild før de giftet seg i november 1756. Familien bodde i stor fattigdom på Stigen under Holte i Saude. De fikk også sønnen Jon. Jon Olsen døde på Stigen, 29 år gammel. Kari døde i 1769 samme sted, 38 år gammel. Dattera Åshild giftet seg og fikk etterkommere.
Margit Halvorsdtr giftet seg i Heddal 11. juni 1733 med Arne Svendsen på Holland under Yli. [23]
De fikk 4 barn sammen og 1 av de giftet seg og fikk etterkommere. Arne Svendsen var nok også nederst på rangstigen i Heddal. Han var på kant med loven en rekke ganger og ble bøtelagt for hærverk, slagsmål og tyveri.
Margit døde på Holland i 1768, 68 år gammel. Arne døde samme sted i 1771, 60 år gammel. [24]
Etterkommere av Erik Eliasen
Erik fikk datteren Kari med Margit Halvorsdtr som nevnt over.
I sitt ekteskap med Ingrid Høljesdtr fikk han også en datter som ble døpt Kari i 1732, trolig oppkalt etter Eriks mor. Hun giftet seg i Heddal 1754 med Jon Torbjørnsen. De fikk 3 barn sammen som vokste opp. Ingrid, Anne og Gunhild. Familien bodde i 1785 på plassen Bergsland under Prestegården i Bamble. Det var arveskifte etter Torbjørn i 1789.
Etter at Ingrid var avrettet i 1735 giftet Erik seg igjen med enka Kjersti Clausdtr fra Stivi. De fikk 8 barn sammen og 5 av de fikk etterkommere. Også her ei datter Kari, trolig oppkalt etter Kjerstis mor. Jens Eriksen kom til Vatnar i Bø. Kari Eriksdtr kom til Brårud i Saude. Margit var enke i Stathelle i 1785.
Erik giftet seg igjen 1767 med Margit Rollevsdtr fra Stivi i Heddal. De fikk datteren Kjersti i 1768. Hun giftet seg i Heddal 1795 med Even Jonsen og de kom til Brubakken under Skoge i Hjartdal.
Erik døde i 1785 og det var arveskifte etter han samme år. [25]
Etterord
Mange takk til Ragnhild Kaste Kåsa (Notodden Historielag) for tilgang til «Årsskrift Notodden Historielag 1985» og gode innspill.
| Link til personer i databasen: |
| Margit Halvorsdtr Gjuvstul |
| Erik Eliasen Brukås |
| Johannes Gundersen Hegna |
| Nils Carlsen Coch (prest i Heddal) |
| Halvor Høljesen Gjuvstul |
| Fotnoter: |
| [1] Hjartdal kirkebøker, AV/SAKO-A-270/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1685-1714, s. 50-51 https://www.digitalarkivet.no/kb20051007050536 |
| [2] Hjartdal kirkebøker, AV/SAKO-A-270/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1716-1754, s. 72-73 https://www.digitalarkivet.no/kb20061212310283 |
| [3] Nedre Telemark sorenskriveri, AV/SAKO-A-135/F/Fa/L0010: Tingbok, 1722-1727, s. 106 https://www.digitalarkivet.no/rg20090309370458 |
| [4] Nedre Telemark sorenskriveri, AV/SAKO-A-135/F/Fa/L0010: Tingbok, 1722-1727 https://www.digitalarkivet.no/rg20090309370583 https://www.digitalarkivet.no/rg20090309370620 |
| [5] Hjartdal kirkebøker, AV/SAKO-A-270/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1716-1754, s. 116-117 https://www.digitalarkivet.no/kb20061212310305 |
| [6] Heddal kirkebøker, AV/SAKO-A-268/F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1723-1783, s. 56 https://www.digitalarkivet.no/kb20061211320304 |
| [7] Nedre Telemark sorenskriveri, AV/SAKO-A-135/F/Fa/L0011: Tingbok, 1727-1729, s. 9 https://www.digitalarkivet.no/rg20090309370652 |
| [8] Nedre Telemark sorenskriveri, AV/SAKO-A-135/F/Fa/L0011: Tingbok, 1727-1729, s. 165 https://www.digitalarkivet.no/rg20090309370811 |
| [9] Heddal kirkebøker, AV/SAKO-A-268/F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1723-1783, s. 9 https://www.digitalarkivet.no/kb20061211320256 |
| [10] Heddal kirkebøker, AV/SAKO-A-268/F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1723-1783, s. 61 https://www.digitalarkivet.no/kb20061211320309 |
| [11] Heddal kirkebøker, AV/SAKO-A-268/F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1723-1783, s. 87 https://www.digitalarkivet.no/kb20061211320353 |
| [12] Denne forkortede fortellingen er basert på vitneforklaringer og Ingrids siste versjon/forklaring i rettsaken, samt endelige tilståelse på retterstedet. Hun ga flere forklaringer på hva som skjedde og årsaken til at hun drap smeden. |
| [13] Årsskrift Notodden Historielag 1985 |
| [14] Nedre Telemark sorenskriveri, AV/SAKO-A-135/F/Fa/L0014: Tingbok, 1733-1736, s. 4 https://www.digitalarkivet.no/rg20090309380601 |
| [15] Overhoffretten 1667-1797, AV/RA-EA-2884/Ac/L0169: Voteringsprotokoll, 1734, s. 52b-53a https://www.digitalarkivet.no/rg20100429400121 |
| [16] Danske Kanselli 1572-1799, AV/RA-EA-3023/F/Fc/Fca/Fcab/L0026: Norske tegnelser, 1734-1735, s. 470b https://www.digitalarkivet.no/da20120924622544 |
| [17] Overhoffretten 1667-1797, AV/RA-EA-2884/Aa/L0064: Avsiktsprotokoll, 1734, s. 47b-48a https://www.digitalarkivet.no/rg20100429310942 |
| [18] Heddal kirkebøker, AV/SAKO-A-268/F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1723-1783, s. 13 https://www.digitalarkivet.no/kb20061211320260 |
| [19] Slekt i midtre Telemark: https://www.simt.no/historier/boddelens-prisliste/ |
| [20] Nedre Telemark sorenskriveri, AV/SAKO-A-135/F/Fa/L0014: Tingbok, 1733-1736, s. 10 https://www.digitalarkivet.no/rg20090309380607 |
| [21] Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, AV/RA-EA-4092/R37/L2239: Ekstraskatten Nedre Telemark og Bamble, 1762-1763 https://www.digitalarkivet.no/rk10051110240169 |
| [22] Slekt i midtre Telemark, https://tng.simt.no/getperson.php?personID=I27462&tree=SiMT |
| [23] Det er informasjon i et arveskifte i 1740 på Stuverud i Tuddal som knytter Margit Halvorsdtr til Holland i Heddal. Skiftet var etter Margits farsøster Helge Nirisdtr, som døde uten livsarvinger. I skiftet nevnes Margit som arving og gift med Arne Svendsen. |
| [24] Slekt i midtre Telemark, https://tng.simt.no/getperson.php?personID=I27337&tree=SiMT |
| [25] Slekt i midtre Telemark, https://tng.simt.no/getperson.php?personID=I9299&tree=SiMT |