Manglende dagbøker 1834 – 44 skal nå transkriberes. Ole Kristoffersen Blom (1784 – 1846) var en drivende kraft i Kviteseid, både som bonde, tømmerhandler, spritprodusent, leder av forlikskommisjonen, ordfører og stortingsmann. Han skrev detaljerte dagbøker 1809 – 1846. Men bøkene for årene 1835 – 44 har inntil nylig manglet. Disse dagbøkene ble ved en tilfeldighet… Fortsett å lese Ole Bloms dagbøker
Kategori: Historier
Sider i kirkebok plassert 9 år feil
2 sider (1 folioblad) i kirkeboka i Sauherad er plassert i år 1707. Innførslene på disse 2 sidene hører imidlertid hjemme i 1698. Dette har ført til at barnedåper, vielser og begravelser har blitt plassert 9 år for seint. Mikkel Pedersen i Sjøbua under Håtveit i Nesherad forlovet seg i Nes kirke 3 april 1698… Fortsett å lese Sider i kirkebok plassert 9 år feil
Amme og slave
Margit Halvorsdtr var i 1726 amme for datteren til presten i Heddal. Hun hadde fått barn med sitt søskenbarn, og ble for dette dømt til 2 års slavearbeid på Ulefoss jernverk. Når hun kom tilbake, fikk hun et nytt uekte barn med Erik på plassen Brukås i Heddal. Erik giftet seg kort tid etter med… Fortsett å lese Amme og slave
Tømmerbaroner
Ætta som kom til Lindheim i Nesherad og Klevar i Saude på 1500-tallet var blant de mest omtalte i samtidige kilder. Ekstrem rikdom og mange etterkommere har de siste 100 årene ført til stor oppmerksomhet og mye spekulasjon om ættas opphav. Og hvor rikdommen kom fra. Dette notatet bygger på samtidige skriftlige kilder og de senere års forskning.
Flomsagene før 1650
Vannkraft gjorde det mulig å fløte tømmer fra indre strøk i Telemark til oppkjøpere ved kysten, allerede i middelalderen. Flomsagene utnyttet tidlig på 1500-tallet den samme kraften. Bønder med skog, fossefall og forretningssans kunne å bli ekstremt rike før konge og borgere tok seg til rette. De nye pengemaskiner skulle gjøre Skien til en av Norges største eksporthavner og finansiere et priviligert borgerskap.
Korn og jordleie
Korn var helt avgjørende råvare til mat og drikke fram til 1800-tallet. Det var et permanent kornunderskudd i Telemark, noe som gjorde uår ekstra tøffe. Dyrking av korn var bestemmende for antall og plassering av gårdsbruk. Og det ble brukt som «valuta» når futen lagde skattetakster for de fleste gårdsbruk i midtre Telemark. Mat og… Fortsett å lese Korn og jordleie
Drapet ved gjestgiveriet
Ole Gregarsen Yli fra Heddal ble funnet drept med øks på gjestgiveriet Øya under Sunde i Saude. Henrik Hanes fra Skien ble sett da han stakk fra plassen med hest og slede. Gjestgiveriet Øya var en plass under Sunde nordre, som hadde blitt gjestgiveri noen år før 1699. Plassen lå på østsiden av Sauarelva tett… Fortsett å lese Drapet ved gjestgiveriet
Inn- og utflytting Sauherad
Var det mange fremmedfolk i Sauherad for 300 år siden?Hvor kom de fra? Manntallet i 1730 gir interessante svar. Lensmannens manntall 1730 (Del 1) Etter skriftlig ordre fra amtmann Berg datert 17. januar 1730, samlet lensmann Paul Henriksen Post inn detaljert informasjon om alle som bodde i Saude hovedsogn og Nes annekssogn. Formålet var å… Fortsett å lese Inn- og utflytting Sauherad
Budeier i England
Fra 1810 til 1835 økte folketallet i Sauherad med 1 600 personer (67%), til omkring 4 000. Men hvordan påvirket budeier i England denne ekstreme økningen? Folketall Årene 1808 – 1812 var preget av hyperinflasjon, stor forskyvning av formuer og en betydelig nedgang i folketallet. Det var høye dødstall pga krigen med England der kornimporten… Fortsett å lese Budeier i England
2 av 5 barn døde unge
I perioden 1649 – 1815 er det registrert 8 728 barnedåper og 6 766 begravelser. 50% av de døde var under 20 år. 25% døde før de ble 1 år. I årene omkring 1699 døde 1/3 av befolkningen i Sauherad. Fødselsover-/underskudd pr år I perioden 1649 – 1815 er beregnet fødselsoverskudd 2 264 personer. (1)… Fortsett å lese 2 av 5 barn døde unge