De originale protokollene er ført kronologisk. Avskriften følger dette mønsteret, men gjør det mulig å lage egne lister for dåp, begravelser og vielser etc. Den inneholder over 90 000 navn. Nye personer og slekts sammenhenger har allerede sett dagens lys – og mer vil komme – etter hvert som avskriften brukes til å supplere databasen.… Fortsett å lese Avskrift Kirkebøkene for Sauherad 1649 – 1815
Forfatter: Ole Bjørn Darrud
To henrettelser ved Nes kirke
Presten Henrik Post måtte tidlig opp onsdag 13. desember 1702. Han hadde blitt kalt til arresten på Nyhus i Nesherad. Fangen Anund Hansen skriftet og fikk Guds nåde av presten. Neste dag skulle Anund halshugges med sverd på kirkebakken ved Nes kirke. To måneder senere, 7. februar, ble Kari Hansdtr også halshugget samme sted. Anund… Fortsett å lese To henrettelser ved Nes kirke
Anne kastet fosteret i Sauarelva
Ei høstnatt i 1780 lurte Anne Torsteinsdtr fra Haukvik seg ut og humpet seg ned til Sauarelva. Der kastet hun sitt nyfødte barn. Barnefaren var en gift mann Johannes Alfsen fra Landsverk. Dersom de ble funnet skyldige var det i verste fall dødsstraff for begge to. Kunne Anne og Johannes overleve dette? Anne Torsteinsdtr Anne… Fortsett å lese Anne kastet fosteret i Sauarelva
Drapet på Sersjant Ruth
Haagen og Niri Sersjant Haagen/Håkon Ruth hadde hatt losji på Arud i noen år før han ble drept. Hans bror, Hans Pedersen Ruth, var Sersjant i Heddal. Niri Leivsen var gårdmann Uleberg. Gården hadde han fra sin far, tidligere lensmann på Heibø i Heddal. Niris far omtales som en hissig kar, og var flere ganger… Fortsett å lese Drapet på Sersjant Ruth
Blodskam på Gunheim
Gunbjørg Tollevsdtr var tjenestejente på øvre Gunheim der halvsøstra Ingeborg Kittilsdtr var gift med Rollev Knutsen. Rollev og Gunbjørg fikk 1719 ei datter. På bygdetinget ble begge etter loven dømt for blodskam til døden ved halshugging med sverd. Rollevs kone Ingeborg tok opp kampen mot øvrigheten på vegne av både ektemann og elskerinne. Men kunne… Fortsett å lese Blodskam på Gunheim
Slaven fra Krossvegen (Del 5)
Del 5 Fra slaveri til frihet Halvor Tollevsen Krossvegen ble fanget i Sunnhordaland 1829, høyesterett bekreftet en krigsrettsdom og han ble satt inn i slaveriet på Bergenhus festning 1830 (Del 4). Her kommer Halvor igjen i fokus før han får benådning og slippes fri høsten 1848. Halvor drar da til Bø og gifter seg. Slaveriet… Fortsett å lese Slaven fra Krossvegen (Del 5)
Slaven fra Krossvegen (Del 4)
Del 4 Sunnhordaland 1827 – 1830 Etter å ha rømt fra slaveriet på Kongsvinger 1822 ble Halvor Tollevsen Krossvegen fanget i Ryfylke. Tilbake i Bø 1826 skulle han forhøres og dømmes – men klarte å rømme igjen (Del 3). Han dukker så opp i Sunnhordaland 1827 med navnet Steen Olsen Haukeland. Som landstryker er han… Fortsett å lese Slaven fra Krossvegen (Del 4)
Slaven fra Krossvegen (Del 3)
Del 3 Forhør og rømming – Bø 1826 Etter å ha rømt fra Kongsvinger 1822 var Halvor i Ryfylke, der han igjen ble arrestert og sendt til Bø i 1826. (Del 2)I Bø forteller Halvor sin versjon av historien – før han på utspekulert måte rømmer igjen. Halvor Tollevsen ble forsommeren 1826 fraktet til Bø… Fortsett å lese Slaven fra Krossvegen (Del 3)
Slaven fra Krossvegen (Del 2)
Del 2 Ryfylke 1823 – 25 Halvor Tollevsen Krossvegen startet sin løpebane på siden av loven i 1806. I 1813 fikk han livstidsstraff på slaveriet, men klarte å rømme fra Kongsvinger i 1822. (Del 1)I 1823-25 finner vi han i Ryfylke. Nå kaller han seg Johannes Hansen Dale. Som Johannes blir han dømt, rømmer og… Fortsett å lese Slaven fra Krossvegen (Del 2)
Slaven fra Krossvegen (Del 1)
Halvor Tollevsen hadde blå øyne, var 180 cm høy og var lys i huden. Han var 27 år og slank «af Skuldre og Been». Dette ble notert i fangeprotokollen ved ankomst til Akershus festnings slaveri i 18. august 1813. Halvor var en uærlig fange som skulle arbeide i jern i sin «Leve Tiid». De neste… Fortsett å lese Slaven fra Krossvegen (Del 1)